Hypertensjon og hjertesvikt

Definisjon Hypertensjon

• Optimalt BT : SBT <120 DBT < 80
• Normalt BT : SBT 120-129 DBT 80-84
• Høyt normalt : SBT 130-139 DBT 85-89

Grad 1 hypertensjon (mild):

• SBT 140-159 DBT 90-99
• NICE retningslinje (2011): BT ≥ 140/90 og ambulatorisk dagtrykk ≥ 135/85 mmHg

Grad 2 hypertensjon (moderat):

• SBT 160-179 DBT 100-109
• NICE retningslinje (2011): BT ≥ 160/100 mmHg og ambulatorisk dagtrykk ≥ 150/95

Grad 3 hypertensjon (alvorlig):

• SBT > 180 DBT > 110
• NICE retningslinje (2011): Systolisk blodtrykk ≥ 180 mmHg eller diastolisk BT ≥ 110 mmHg
• Isolert systolisk hypertensjon: SBT > 140 DBT < 90.

24-timers blodtrykk: Mild hypertensjon

• Gjennomsnitt døgn: BT ≥  125-130/80 
• Dag-blodtrykk: BT ≥ 135/85 mmHg
• Natt-blodtrykk: BT ≥ 120/75 mmHg

Hypertensjon er 95 % essensiell og 5% sekundær til nyresykdom eller nyrearteriestenose, Binyrebarkadenom, feokromocytom eller aortakoarktasjon

Definisjon hjertesvikt 

• Hjertesvikt: Det er ingen universell enighet om definisjonen av hjertesvikt, men ifølge Working Group on Heart Failure of the European Society of Cardiology kreves følgende: 1. Symptomer (dyspnoe, tretthet, ødemer), 2. Kliniske tegn på væskeretensjon (pulmonalt eller perifert), og 3. Tilstedeværelse av en underliggende unormalitet av myokardstruktur eller funksjon.
• Hjertesvikt: Syndrom med symptomer og tegn på svikt i hjertets pumpefunksjon i forhold til kroppens behov.
• Hjertesvikt inndeles i 4 klasser: I-II lett hjertesvikt,III-IV moderat alvorlig - se prosedyre NYHA-klasser

Symptomer/anamnese

• Symptomer kun ved meget høye trykk.
• Danne seg et bilde av risikofaktorer: Familiær anamnese - høyt blodtrykk, hjerte/kar sykdom, hyperlipidemi, diabetes, nyresykdom - nære slektninger. Røkehistorie, vekt, mosjon.
• En primær hypertensiv hjertesvikt (VVH-øyenbunnsforandringer) eller andre årsaker til hjertesvikt som: Hjertelidelser (Kardiomyopathi, rytmeforstyrrelser eks. atrieflimmer, klaffefeil, medfødt hjertefeil). Lungelidelser. Alkoholisme, Tyreotoxikose, Anemi.
• Kronisk hjertesvikt oftest etter hjerteinfarkt, ifm hypertensjon, klaffefeil og kroniske lungesykdommer med pulmonal hypertensjon.
• Dyspne ifm fysisk anstrengelse- evt i hvile (ses i forbindelse med venstresidig hjertesvikt) Ødemer, pleuraeksudat (hø sidig hjertesvikt) Tretthet, hjertebank, ortopnø, slapp, diare eller obstipasjon, hoste, nedsatt matlyst.

• Utredning som ved hypertensjon se hypertensjon generell
• Husk thyreoideaprøver!
• I tillegg Pro-BNP- normal verdi taler imot hjertesvikt, spirometri for å utelukke KOLS.
• EKG - diagnostisere rytmeforstyrrelser, normalt hvile EKG taler imot hjertesvikt men utelukker det ikke.
• Rtg thorax
• Ekkokardiografi : beste vurderingsform ved spørsmål om hjertesvikt.

• Hypertensjon og samtidig hjertesvikt grad I: 1. valg: ACE hemmer og loop diuretica i tillegg
• Angiotensin II blokker dersom ACE hemmer ikke kan brukes
• Hypertensjon og samtidig hjertesvikt grad II: 1. valg: ACE hemmer- loop diuretica og betablokker
• Hypertensjon og samtidig hjertesvikt grad II - IV: 1. valg: ACE hemmer- loop diuretica og betablokker, + spironolakton. AII- blokker  kan brukes som tilleggsbehandling ved utilstrekkelig effekt av ACE hemmere og betablokkere
• Alle: evt. tillegg av langtidsvirkende nitrater.

Henvisningskriterier

Hypertensjon og moderat til alvorlig hjertesvikt: Bør henvises til spesialist eller legges inn på sykehus

Kilder:
Norsk Elektronisk legehåndbok 2011,
Norsk legemiddelhåndbok 2001.
Hunskår S (red). Allmennmedisin, klinisk arbeid. Oslo: ad Notam Gyldendal, 2003,
Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer 2009.
Revidert Porta Medica redaksjonen sept. 2011.

Turnuslegeboka - Legesiden.no

Akutt hjertesvikt - lungeødem

Akutt hjertesvikt-kardiogent- sjokk  

Kronisk hjertesvikt  

--------------------------------------