Hypertensjon generell

Definisjon
  • Optimalt BT : SBT <120 DBT < 80
  • Normalt BT : SBT 120-129 DBT 80-84
  • Høyt normalt : SBT 130-139 DBT 85-89
Grad 1 hypertensjon (mild):
  • SBT 140-159 DBT 90-99
  • NICE retningslinje (2011): BT ≥ 140/90 og ambulatorisk dagtrykk ≥ 135/85 mmHg
Grad 2 hypertensjon (moderat):
  • SBT 160-179 DBT 100-109
  • NICE retningslinje (2011): BT ≥ 160/100 mmHg og ambulatorisk dagtrykk ≥ 150/95
Grad 3 hypertensjon (alvorlig):
  • SBT > 180 DBT > 110
  • NICE retningslinje (2011): Systolisk blodtrykk ≥ 180 mmHg eller diastolisk BT ≥ 110 mmHg
  • Isolert systolisk hypertensjon: SBT > 140 DBT < 90.
24-timers blodtrykk: Mild hypertensjon
  • Gjennomsnitt døgn: BT ≥ 125-130/80 mmHg
  • Dag-blodtrykk: BT ≥ 135/85 mmHg
  • Natt-blodtrykk: BT ≥ 120/75 mmHg
Hypertensjon er 95 % essensiell og 5% sekundær til nyresykdom eller nyrearteriestenose, Binyrebarkadenom, feokromocytom eller aortakoarktasjon

Symptomer/anamnese
  • Symptomer kun ved meget høye trykk
  • Familiær anamnese - høyt blodtrykk, hjertekar sykdom, diabetes, nyresykdom - nære slektninger.
  • Røkehistorie, vekt, mosjonsvaner, stress, alkoholforbruk.
  • Er det tegn til sekundær hypertensjon? Hematuri, proteinuri,høy kreatinin, redusert GFR, hypokalemi (obs diuretica), BT endring hos eldre fra kontrollert til ukontrollert? Takykardi, flushing

Utredning i allmennpraksis
  • Klinisk undersøkelse: hjerte-og lungeauskultasjon. Palpasjon av puls perifert, over abdomen, carotis. Lyskepuls - koarktasjon hos unge - hos gamle: stenoselyd gir stor sannsynlighet for nyrearteriestenose. (Stenoselyd over bekken/lyske /lår - 90% sannsynlig ) Oftalmoskopi for å vurdere retinopati.
  • Blodtrykket måles tre ganger - standardiserte forhold. White coat blodtrykk 24 timers blodtrykk bør tas når usikkert om hypertensjon.
  • EKG ( se etter VVH: Rmax+ Smax >35mm) , røntgen cor. Ekkocardiografi er mer sensitiv for vurdering av hypertrofi.
  • Vekt, KMI , urin mikro og stix, mikroalbumin.
  • Blodprøver: Hb, hvite, kreatinin , albumin, elektrolytter, TSH, T4, glukose, HBA1c, Vit B12, urinsyre, kolesterol, triglycerider, LDL, HDL.
Behandling
Risikotabell :(gjelder alle)

Vurder medikamentell behandling ved:
Alder 40-49 år: > 1 % 10-års risiko for kardiovaskulær død
Alder 50-59 år: > 5 % 10-års risiko for kardiovaskulær død
Alder 60-69 år: > 10 % 10-års risiko for kardiovaskulær død
  • Det bør gjøres en samlet risikovurdering av pasienten utifra anamnese, undersøkelse og funn.
  • Moderat og alvorlig hypertensjon skal behandles uavhengig av risikofaktorer
  • Mild hypertensjon uten komplikasjoner : Ikke-medikamentell behandling 3- 9 mnd. Husk vekt, kost, salt, røykeslutt, og mosjon.
  • Mild hypertensjon med en eller flere kompliserende faktorer:

- påvist endeorganskade (hjerte, hjerne, nyrer, øyebunn,

  perifere kar)

- etablert kardiovaskulær sykdom

- nyresykdom

- diabetes

- 10-års kardiovaskuklær risiko 20% eller mer


Tabell 1 - Valg av medikamenter ved generell hypertensjon - alle grader:
Alder < 55 år Alder > 55 år
1. valg ACE hemmer /angiotensin II blokker Kalsiumblokker
2.valg ACE hemmer /angiotensin II blokker + Kalciumblokker ACE hemmer /angiotensin II blokker + Kalciumblokker
3.valg ACE hemmer /angiotensin II blokker+ Kalciumblokker + Tiazider ACE hemmer
/angiotensin II blokker+ Kalciumblokker + Tiazider
4.valg
Resistent hypertensjon
ACE hemmer/ angiotensin II blokker + Kalsiumblokker + Tiazider + vurder ytterligere diuretikum (spironolakton) eller alfa-blokker eller betablokker ACE hemmer/ angiotensin II blokker + Kalsiumblokker + Tiazider + vurder ytterligere diuretikum (spironolakton) eller alfa-blokker eller betablokker

Tabell 2 - Valg av medikament ved hypertensjon og tilleggssykdommer/tilstander:
Medikamentvalg kommentarer
Hypertensjon og angina 1.valg Betablokker
Kalsiumblokker ved kontraindikasjon/bivirkning betablokker
Langtidsvirkende nitrater alene eller sammen med betablokker /kalsiumblokker
Hypertensjon og diabetes uten nefropati Se tabell 1 Kombinasjonstearpi ofte nødvendig
Tiazider kan brukes i kombinasjon hos eldre diabetikere
Hypertensjon og diabetes med nefropati 1.valg ACE hemmer
Angiotensin II blokker dersom ACE hemmer ikke kan brukes

2.valg Kalsiumblokker, alfablokker, betablokker(obs kan maskere hypoglykemi)
Må ofte kombineres med sløyfediuretika (eks diural) eller kombinasjonspreparat med liten dose tiazid
Hypertensjon og hjertesvikt 1.valg ACE hemmer
Angiotensin II blokker dersom ACE hemmer ikke kan brukes
Betablokker bør også vurderes i tillegg - etablert standardbehandling alle grader av hjertesvikt
Sløyfediuretika ofte behov tillegg (I tillegg Spironolakton dokumentert tilleggseffekt)
Nitrater kan være aktuelt i tillegg
Hypertensjon og hyperurikemi Kalsiumblokker
ACE hemmer eller AII-blokker
Betablokker
Alfablokker
Unngå Tiazider hvis symptomer urinsyregikt
Hypertensjon og arytmi Betablokker og/eller kalsiumblokker atrieflimmer og supraventrikulær arrytmi
Hypertensjon og graviditet 1.valg Metyldopa
2. valg Kalsiumblokker
Betablokker kan også brukes
Obs kontraindikasjon
ACE hemmer og AII-blokker
Tiazider anbefales ikke
Hypertensjon og astma 1.valg ACE hemmer eller AII-blokker (hvis biv ACE)
Kalciumblokker og Tiazider kan brukes
Unngå betablokker
Hypertensjon og nedsatt nyrefunksjon Tiazid like bra dokumenteret effekt som Kalsiumblokker og ACE hemmer
Hypertensjon uten annen sykdom 55 år - 80 år se tabell 1
Hypertensjon over 80 år se tabell 1 Samme retningslinjer som aldersgruppen 55- 80 år

Henvisningskriterier
  • Dårlig behandlingseffekt etter kombinert 3 medikamenter.
  • Mistanke om nyresykdom. Raskt økende hypertensjon, suspekt sekundær hypertensjon.
  • Innlegge ø.hj: Hypertensiv krise, Dårlig regulert BT og alvorlige komplikasjoner




Kilder:
Norsk Elektronisk legehåndbok 2011,
Norsk legemiddelhåndbok 2001.
Hunskår S (red). Allmennmedisin, klinisk arbeid. Oslo: ad Notam Gyldendal, 2003,
Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer 2009.
Revidert Porta Medica redaksjonen sept. 2011.

Nyttige lenker

Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer
Helsedir. 2009

Hypertensjon - Norsk legemiddelhåndbok

Nye europeiske retningslinjer for hypertensjonsbehandling - Utposten (PDF)

HJERTEFORUM NR 2 - 2008;
ESH/ESC - retningslinjer i norsk kortversjon
2007 veiledning for håndtering av hypertensjon

Hypertensjon Aktivitetshåndboken 2009, Helsedirektoratet

Individuell forebygging av hjerte- og karsykdom– retningslinjer og refusjonsregler - Uposten 2010

Innføring av foretrukne blodtrykkssenkende legemidler - Legemiddelverket 2009


KMI kalkulator:

Aktuelle medikamentgrupper

ACE hemmer /angiotensin II blokker

Kalsiumantagonister

Betablokkere

Diuretika

Antiadrenergika, perifert virkende

Antiadrenergika, sentralt virkende

Antihypertensiver med virkning på arteriolær glatt muskel



Pasientinformasjon

Høyt boldtrykk - helsebiblioteket




(Opprettet 10.jan.2004, sist endret 03.jan.2012)