Definisjon
Redusert pumpefunksjon av hjertet, med tung pust, økt trettbarhet og ødemtendens. Halvparten av pasienter med kliniske tegn på hjertesvikt har ikke sikkert nedsatt systolisk funksjon.Diagnosen hjertesvikt er en utfordring ved ikke erkjent hjertesykom.
Forekomst og utredning
- Ca 10% av befolkingen eldre enn 80 år har hjertesvikt, og antallet er økende. Man regner ca 50% 5-års dødelighet. 30-40% blir reinnlagt innen 6 måneder, og man regner at minst 40% av disse kunne vært unngått. Utredning av eventuell bakenforliggende hjertesykdom, hypertensjon, diabetes, kardiomyopati ( alkoholanamnese), klaffefeil.
Se inndeling etter NYHA klassifikasjon
Når en skal stille diagnosen hjertesvikt bygger en på anamnese, klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser. Ved anamnesen bør en legge spesiell vekt på om symptomene er kommet brått og om de øker hurtig. En pasient med hurtig progredierende symptomer krever spesiell oppmerksomhet.
Anamneseopptak ved mistanke om hjertesvikt
- Tidligere sykdommer (infarkt, angina, hypertensjon, familiære sykdommer m.v.)
- Nåværende symptomer (dyspnoe, ødemer, brystsmerter m.v.)
- Hvor lenge har symptomene vart?
- Medikamentbruk
- Røyke- og alkoholvaner
- Symptomer på generell aterosklerotisk sykdom: TIA-anfall, hjerneslag, claudicatio intermittens
- Andre symptomer: Lungeproblemer, syncope, hjertebank m.v.
Klinisk undersøkelse av pasienter med hjertesvikt
- BT (høyt, lavt, normalt)
- Puls (uregelmessig, hurtig, langsom)
- Perifere pulsasjoner tilstede?
- Stenoselyd på halskarene? I lysken?
- Normale hjertetoner?
- Bilyder over hjertet?
- Fremmedlyder over lungene?
- Basal dempning over lungene?
- Perifere ødemer (ankel og sakrale ødemer)?
- Forstørret lever?
- Ascites?
- Overvekt? (notér høyde og vekt)
- Andre funn
Laboratorie undersøkelser:
- Hemoglobin
- Hvite blodlegemer
- SR
- CRP
- Elektrolytter
- Kreatinin
- Thyreoideaprøver
- Totalprotein, albumin
- Leverenzymer
- Glukose
- S-NT-proBNP
EKG se etter følgende:
- Frekvens (bradykardi, takykardi)
- Grunnrytme (sinusrytme, atrieflimmer, atrieflutter, supraventrikulær eller ventrikulær takykardi)
- Ekstrasystoler (supraventrikulære eller ventrikulære)
- AV-blokk (grad 1-3)
- Grenblokk (høyre eller venstre gren)
- Infarktforandringer (patologisk Q-takk, R-tap eller T-negativitet, eventuelt akutt infarkt med ST-hevninger)
- Iskemi (ST-senkninger)
- Hypertrofi (dyp S i V1, høy R i V4 eller V5, sum over ca. 40 mm)
Behandling i allmennpraksis
- God pasienopplæring. Redusere saltinntak. Følg med på kroppsvekt med regelmessig, gjerne daglig veiing. Vektøkning på 1,5-2 kg på en uke er tegn på forverret svikt, særlig hvis samtidig med nye symptomer eller tegn. Redusere alkohol til et minimum .
- ACE-hemmer og loop diuretica (for eksempel furosemid) er førstevalg.Start med minste dose og titrer opp.
- ACE-hemmere i relativt høye doser bedrer sviktsymptomer, bremser progresjon og reduserer antall sykehusinnleggelser. Bruk alltid ACE-hemmere, såfremt det ikke foreligger kontraindikasjon. Obs forsiktig ved nedsatt nyrefunksjon - følg Kreatinin og Kalium !
- Følg med blodtrykket, inkludert stående blodtrykksmåling pga tendens til ortostatisk blodtrykksfall. Behandling av hjertesvikt med systolisk BTunder 100 er spesialistoppgave.
- Ved intoleranse for ACE hemmer kan A2 blokker velges.
- Betablokkere har nylig vist meget bra effekt på NYHA-klasse 2 og 3 og bør inngå i standardbehandling. Start i meget lav dose (eks Selo-Zok 12,5 mg og øk sakte over 1 mnd) i stabil fase, eller overlat dette til spesialist som uansett alltid skal ta hånd om NYHA-klasse 4. Ofte blir symptomene litt verre initialt, og effekten kan ta tid (>1mnd) før den kommer. Husk Start slow - go slow
- AII blokker (Atacand) kan gis som tilleggsbehandling til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig effekt med ACE-hemmer og Betablokkere . Ved langvarig diureticabruk prov spirolodaktone, 25 mg daglig, med hyppig kontroll av K , Na og kreatinin.
- Digitoxin kan bedre symptomer, men er ikke vist å bedre overlevelse, og anbefales bare som 3-4 håndsmiddel med mindre det foreligger atrieflimmer.
- NSAID har vist å doble antallet sykehusinnleggelser, og bør unngås.
- Calcium-blokkere med mulig unntak av amlodipin, bør unngås.
Henvisningskriterier
Ved dårlig effekt av behandling, økende symptomer, kreatininstigning , eller hypotensjon.
Ø hjelp inleggelse:
Akutt dyspnoe,tachycardi eller lungeødem.
Revidert av kardiolog Anne Larsen med avd Sykehuset Buskerud HF juni 2007- revidert mars 2010
Kilde Lars Gullestad, Hjertemedisinsk avdeling, Rikshospitalet, Arne Westheim Ullevål universitetssykehus HF - Hjertesvikt diagnostikk - AstraZeneca
|
Nyttige lenker
Turnuslegeboka - Legesiden.no
Akutt hjertesvikt - lungeødem
Akutt hjertesvikt-kardiogent- sjokk
Kronisk hjertesvikt
--------------------------------------
Hjertesvikt - Legemiddelhåndboka
Se flyreiser for spesielle grupper
S-NT-proBNP - Blåboka
Pasient informasjon
Hjertesvikt- NHI
|