|
Definisjon Hypertensjon
- Optimalt BT : SBT <120 DBT < 80
- Normalt BT : SBT 120-129 DBT 80-84
- Høyt normalt : SBT 130-139 DBT 85-89
Grad 1 hypertensjon (mild):
- SBT 140-159 DBT 90-99
- NICE retningslinje (2011): BT ≥ 140/90 og ambulatorisk dagtrykk ≥ 135/85 mmHg
Grad 2 hypertensjon (moderat):
- SBT 160-179 DBT 100-109
- NICE retningslinje (2011): BT ≥ 160/100 mmHg og ambulatorisk dagtrykk ≥ 150/95
Grad 3 hypertensjon (alvorlig):
- SBT > 180 DBT > 110
- NICE retningslinje (2011): Systolisk blodtrykk ≥ 180 mmHg eller diastolisk BT ≥ 110 mmHg
- Isolert systolisk hypertensjon: SBT > 140 DBT < 90.
24-timers blodtrykk: Mild hypertensjon
- Gjennomsnitt døgn: BT ≥ 125-130/80
- Dag-blodtrykk: BT ≥ 135/85 mmHg
- Natt-blodtrykk: BT ≥ 120/75 mmHg
Hypertensjon er 95 % essensiell og 5% sekundær til nyresykdom eller nyrearteriestenose, Binyrebarkadenom, feokromocytom eller aortakoarktasjon
Strengere indikasjon for start medikamentell behandling av hypertensjon hos diabetikere. Alle diabetespasienter med mild grad hypertensjon bør behandles !
Symptomer/anamnese
- Symptomer kun ved meget høye trykk
- Familie anamnese - høyt blodtrykk, hjerte-kar sykdom, diabetes, nyresykdom - nære slektninger.
- Røkehistorie, vekt.
- Diabetes: se diabetes
Utredning i allmennpraksis
- Vurdere med tanke på alder, kjønn
- Blodtrykket måles tre ganger - standardiserte forhold. White coat blodtrykk
- 24 timers blodtrykk bør tas når usikker om hypertensjon
- Lyskepuls - koarktasjon hos unge - hos gamle: stenoselyd gir stor sannsynlighet for nyrearteriestenose. (Stenoselyd over bekken/lyske /lår - 90% sannsynlig )
- Vekt, KMI, oftalmoskopi, mikroalbuminuri, urin stix+mikro,
- EKG ( se etter VVH: Rmax+ Smax >35mm),
- Røntgen cor
- Kolesterol, HDL, LDL, Triglycerider, HBA1c, glukose, hb, hvite, kreatinin, elektrolytter, TSH, T4, asat, alat, vit B12, urinsyre,
- Kontroll totalkolesterol, triglycerider, HDL, LDL, HBA1c, mikroalbuminuri og blodtrykk minst en gang årlig.
- Kontroll EKG en gang årlig hvis mistanke utvikling coronar sykdom
Behandlingsforslag
| Behandlingsmål ved hypertensjon hos diabetikere (mm Hg) |
|
|
|
Blodtrykk |
|
| Undergruppe |
Systolisk |
Diastolisk |
| Uten proteinuri |
< 130 |
< 85 |
| Med proteinuri |
< 125 |
< 75 |
Obs! Pasienter med diabetes større gevinst av blodtrykksbehandling enn ikke-diabetikere og skal derfor behandles intenst.
| Hypertensjon og diabetes uten nefropati |
Se tabell 1 under |
Kombinasjonstearpi ofte nødvendig
Tiazider kan brukes i kombinasjon hos eldre diabetikere |
| Hypertensjon og diabetes med nefropati |
1.valg ACE hemmer
Angiotensin II blokker dersom ACE hemmer ikke kan brukes
2.valg Kalsiumblokker, alfablokker, betablokker(obs kan maskere hypoglykemi) |
Må ofte kombineres med sløyfediuretika (eks diural) eller kombinasjonspreparat med liten dose tiazid |
- Samtidig diabetes m/nefropati: ACE hemmer- ofte i kombinasjon med sløyfediuretika. Hvis bivirkning ACE hemmer gi Angiotensin II hemmer - kan også kombineres ved økt behov for trykkreduksjon. Deretter kalsiumantagonister, alfablokker, betablokkere. Betablokkere er sannsynligvis lett diabetogene og kan maskere hypoglykemi, men kan benyttes dersom man ønsker å redusere samlet kardiovaskulær risiko.
Henvisningskriterier
- Dårlig behandlingseffekt.
- Mistanke om nyresykdom. Raskt økende hypertensjon, suspekt sekundær hypertensjon.
- Innlegge ø.hj: Hypertensiv krise, Dårlig regulert BT og alvorlige komplikasjoner
Tabell 1 - Valg av medikamenter ved generell hypertensjon - alle grader:
|
Alder < 55 år |
Alder > 55 år |
| 1. valg |
ACE hemmer /angiotensin II blokker |
Kalsiumblokker |
| 2.valg |
ACE hemmer /angiotensin II blokker + Kalciumblokker |
ACE hemmer /angiotensin II blokker + Kalciumblokker |
| 3.valg |
ACE hemmer /angiotensin II blokker+ Kalciumblokker + Tiazider |
ACE hemmer
/angiotensin II blokker+ Kalciumblokker + Tiazider |
4.valg
Resistent hypertensjon |
ACE hemmer/ angiotensin II blokker + Kalsiumblokker + Tiazider + vurder yterliggere diuretikum (spironolakton) eller alfa-blokker eller betablokker |
ACE hemmer/ angiotensin II blokker + Kalsiumblokker + Tiazider + vurder yterliggere diuretikum (spironolakton) eller alfa-blokker eller betablokker |
Revidert av kardiolog Anne Larsen med avd Sykehuset Buskerud HF juni 2007
Kilde. Norsk legemiddelhåndbok 2001. Norsk elektronisk legehåndbok 2004.
Valg av blodtrykksmiddel til pasienter med diabetes. Ivar Aursnes Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3294-5
Revidert Porta Medica redaksjonen sept. 2011 |
Nyttige lenker
Nasjonale Retningslinjer for individuellprimærforebygging av hjerte- og karsykdommer kortversjonen
- Helsedirektoratet (PDF)
Hjertemedisinske sykdommer - Prioriteringsveileder (PDF) Nasjonal prioriteringsveileder - Utgiver: Helsedirektoratet.
Tabell 1 Legemiddelvalg ved hypertensjon - Norsk legemiddelhåndbok
Norsk legemiddelhåndbok 2010 - Diabetes mellitus
Helsedirektoratet - Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling (Kortversjon)
|