Astma

Definisjon

Kronisk betennelsestilstand i luftveiene.
Luftveisobstruksjon og luftveisirritabilitet med periodisitet i symptomene og døgnvariasjon. Lungefunksjonen kan være normal mellom anfallene.
Målet med astmabehandlingen er å oppnå og vedlikeholde klinisk kontroll og dette kan oppnås hos et flertall av pasientene.

Gina retningslinjer anbefaler inndeling etter hvor godt kontrollert pasienten er på astmamedikasjon - målet er å være i det kontrollerte området utifra symptomer og funksjon.
Symptomer/ funksjon Kontrollert Delvis kontrollert Ukontrollert
Alle av følgende en av følgende 3 av kriteriene for delvis kontrollert astma skal være oppfylt
Symptomer på dagtid 2 ganger per uke eller mindre mer enn 2 gr pr uke
Begrensninger i aktivitetsnivå ingen
Nattlige symptomer ingen noen ganger
Behov for anfalls -behandling maks. 2 gr pr uke. mer en 2 gr pr uke
Lunge- funksjon/ spirometri normal PEF eller FEV1 < 80% av forventet verdi

Symptomer/anamnese

Hos voksne:
  • anfall med pipende, tung pust.
  • Hoste og tetthetsfølelse i brystet.
  • Noen er allergikere, bronkial hyperreaktivitet forekommer nesten alltid.
  • Vurdere alvorlighetsgrad, utløsende faktorer.
  • Tidligere episoder med tungpustethet.
  • Effekt av tidligere behandling.
  • Yrkesanamnese, hjemmemiljø.
Utredning i allmennpraksis
  • Spirometri eller PEF målinger. FEV1 under 80% av forventet og avhengig av pasientens normalverdi.  Et bedre mål som er uavhengig av pasientens normalverdi er: FEV1% ( FEV1/FVC) under 70 % tyder på obstruksjon. Flow - volumkurve gir kurveform ”hengekøye”.
  • Reversibilitetstest: Måling av FEV1 og PEF før og 15 minutter etter inhalasjon av Beta2 agonist. Økning av FEV1 med 12% av forventet (alder,kjønn,høyde) eller 15% av baseline (personal best) og minst 0,2l eller av PEF på 15% og minst 60l/min gir pos. test.
  • Reversibilitetstest kan også utføres med Atrovent – må da vente minst 30min før måling gjentas.
  • Reversibilitetstest m/steroider: Kontroll etter behandlingsforsøk med inhal. steroider eller syst. steroider
  • Allergiutredning kan være nyttig. Blodprøver på spesifikke IgE er enklest å gjennomføre - lavere spesifisitet enn prikktesting.  Påvirkes ikke av antihistaminer.
  • Rtg thorax for å utlukke annen lungepatologi.
  • EKG bør utføres hos eldre mennesker.
  • Anstrengelsestest:  Måling av FEV1 eller PEF før og 10 minutter etter en fysisk anstrengelse av minst 8 minutters varighet som har gitt betydelig pulsøkning. Reduksjon av FEV1 på 10% og minst 0,2 liter eller av PEF på 15% og minst 60 l/min gir positiv test
Behandlingsforslag
Generelt viktig med god informasjon om sykdommen, behandlingsregimer, allergenpåvirkning, fysisk aktivitet etc.

Trinn:

1.       Ved lett astma uten nattlig obstruksjon: Adrenerg beta 2 agonister alene når behovet for disse er mindre enn 2 gr pr uke. Også ved allergen eksponering.

2.       Ved behov for mer enn 2 inhalasjoner med beta 2 agonister gis basisbehandling med inhalasjonssteroider og beta 2 agonist ved behov. Evl. tillegg av langtidsvirkende beta 2 agonister – spesielt ved nattlig symptomer.  Juster steroiddosen til lavest effektive dose uten symptomer.  Øk denne dosen ved luftveisinfeksjoner - gjerne dobbeldose eller høyere avhengig av utgangsdosering.

3.       Ved dårlig kontroll kan steroiddosen dobles. Langtidsvirkende beta 2 agonist. Korttidsvirkende beta 2 agonister inntil 3-4 gr daglig. Leukotrien antagonister som supplement til steroider er aktuelt. Kombinasjonspreparater med steroider og langtidsvirkende beta 2 agonister gir bedre compliance.

4.      Dersom ikke god nok kontroll – høydose inhalasjonssteroider og langtidsvirkende beta 2 agonister - tillegg med peroral teofyllin eller beta 2 agonister. Ved bivirkning av beta2 agonist kan ipratropium bromid (atrovent) forsøkes. Fortsatt dårlig regulert - kan lavdose tillegg peroral steroid behandling vurderes.

 

Kortvarige stabiliseringskurer med prednisolon kan være aktuelt på alle nivåer. 30 – 40mg prednisolon over 7 dager og gradvis nedtrapping.

 

Henvisningskriterier

  • Dårlig kontroll av sykdommen tross høye doser
  • Alvorlige astmaanfall
  • Yrkesbetinget astma
  • Diskrepans symptomer – lungefunksjon
  • Årlig FEV1 – fall > 150ml
  • Hyppige exacerbasjoner



 


Porta Medica redaksjonen 2003 Konsultert spesialist. Spes. Lungesykdommer Knut Vegard.
Revidert mars 2010.

Nyttige lenker

Norsk legemiddelhåndbok

Intermitterende, mild og moderat astma

Akutt alvorlig astmaanfall

---------------------------------------------

Akutt astma - Turnuslegeboka

 

Nese og lunger – to sider av samme sak - Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1982-4


Spirometri - Porta Medica.no

Astma medisiner - Felleskatalogen

Pasient informasjon

Astma hos voksne - helsebiblioteket


Pasient organisasjoner

Astma og allergiforbundet









(Opprettet 10.jan.2004, sist endret 10.mar.2012)