• anfall med pipende, tung pust.
• Hoste og tetthetsfølelse i brystet.
• Noen er allergikere, bronkial hyperreaktivitet forekommer nesten alltid.
• Vurdere alvorlighetsgrad, utløsende faktorer.
• Tidligere episoder med tungpustethet.
• Effekt av tidligere behandling.
• Yrkesanamnese, hjemmemiljø.

• Spirometri eller PEF målinger. FEV1 under 80% av forventet og avhengig av pasientens normalverdi.  Et bedre mål som er uavhengig av pasientens normalverdi er: FEV1% ( FEV1/FVC) under 70 % tyder på obstruksjon. Flow - volumkurve gir kurveform ”hengekøye”.
• Reversibilitetstest: Måling av FEV1 og PEF før og 15 minutter etter inhalasjon av Beta2 agonist. Økning av FEV1 med 12% av forventet (alder,kjønn,høyde) eller 15% av baseline (personal best) og minst 0,2l eller av PEF på 15% og minst 60l/min gir pos. test.
• Reversibilitetstest kan også utføres med Atrovent – må da vente minst 30min før måling gjentas.
• Reversibilitetstest m/steroider: Kontroll etter behandlingsforsøk med inhal. steroider eller syst. steroider
• Allergiutredning kan være nyttig. Blodprøver på spesifikke IgE er enklest å gjennomføre - lavere spesifisitet enn prikktesting.  Påvirkes ikke av antihistaminer.
• Rtg thorax for å utlukke annen lungepatologi.
• EKG bør utføres hos eldre mennesker.
• Anstrengelsestest:  Måling av FEV1 eller PEF før og 10 minutter etter en fysisk anstrengelse av minst 8 minutters varighet som har gitt betydelig pulsøkning. Reduksjon av FEV1 på 10% og minst 0,2 liter eller av PEF på 15% og minst 60 l/min gir positiv test

1.       Ved lett astma uten nattlig obstruksjon: Adrenerg beta 2 agonister alene når behovet for disse er mindre enn 2 gr pr uke. Også ved allergen eksponering.

2.       Ved behov for mer enn 2 inhalasjoner med beta 2 agonister gis basisbehandling med inhalasjonssteroider og beta 2 agonist ved behov. Evl. tillegg av langtidsvirkende beta 2 agonister – spesielt ved nattlig symptomer.  Juster steroiddosen til lavest effektive dose uten symptomer.  Øk denne dosen ved luftveisinfeksjoner - gjerne dobbeldose eller høyere avhengig av utgangsdosering.

3.       Ved dårlig kontroll kan steroiddosen dobles. Langtidsvirkende beta 2 agonist. Korttidsvirkende beta 2 agonister inntil 3-4 gr daglig. Leukotrien antagonister som supplement til steroider er aktuelt. Kombinasjonspreparater med steroider og langtidsvirkende beta 2 agonister gir bedre compliance.

4.      Dersom ikke god nok kontroll – høydose inhalasjonssteroider og langtidsvirkende beta 2 agonister - tillegg med peroral teofyllin eller beta 2 agonister. Ved bivirkning av beta2 agonist kan ipratropium bromid (atrovent) forsøkes. Fortsatt dårlig regulert - kan lavdose tillegg peroral steroid behandling vurderes.

Kortvarige stabiliseringskurer med prednisolon kan være aktuelt på alle nivåer. 30 – 40mg prednisolon over 7 dager og gradvis nedtrapping.

Henvisningskriterier

• Dårlig kontroll av sykdommen tross høye doser
• Alvorlige astmaanfall
• Yrkesbetinget astma
• Diskrepans symptomer – lungefunksjon
• Årlig FEV1 – fall > 150ml
• Hyppige exacerbasjoner

Nyttige lenker

Norsk legemiddelhåndbok

Intermitterende, mild og moderat astma

Akutt alvorlig astmaanfall

---------------------------------------------

Akutt astma - Turnuslegeboka

Nese og lunger – to sider av samme sak - Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1982-4