Definisjon
- Uregelmessig hjertefrekvens med atriefrekvens 350-600.
- Uregelmessig AV- overledning som ubehandlet gir en hjertefrekvens på mellom 100 - 200.
- Atrieflimmer klassifiseres som paroksysmal med anfall fra timer til 2-7 døgn. Persisterende over 2-7 døgn, og permanent.
- Forekommer 6-8% over 70 år og 10% hos 80 åringene.
- Vanligste årsaker er hypertensjon, "sportshjerte" , hjertesvikt, koronarsykdom, tyreotoksikose, og akutt infeksjon, oftest pneumoni.
- Atrieflimmer er årsak til 25% av alle emboliske tilfeller av hjerneslag.
Anamnese/sykehistorie
- Symptomene er avhengig av ventrikkelfrekvensen.
- Mange vil ha symptomer som hjertebank, dyspne, brystsmerter, polyuri, svimmelhet, kraftesløshet.
- Rask atrieflimmer kan gi hjertesvikt og eventuelt lungeødem.
- God anamnese for å avklare varighet av AF og eventuell utløsende årsak.
- Tidligere tromboemboliske episoder
Utredning i allmennpraksis
- Vurdere almentilstand
- Rask uregelmessig puls ( 100 - 200)
- EKG ( ingen p- bølger, ujevne RR interval)
- BT
- Resp.frekvens
- Auskultasjon lunger og hjerte. (stuvning, klaffefeil)
- Perifere ødemer, halsvenestuvning ( sjelden)
- Hb, Glc, CRP, TSH, T4, elektrolytter, kreatinin.
Behandlingsforslag
CHADS2-skår som risikovurdering og hjelp til vurdering av riktig behandling.
Generelle retningslinjer
- Ved en CHADS2-skår på ≥ 2 poeng anbefales warfarin med INR-mål 2,5 (2,0–3,0)
- Ved en CHADS2-skår på 1 poeng anbefales warfarin med INR-mål 2,5 (2,0–3,0) eller acetylsalisylsyre 75 (75–325) mg daglig
- Ved en CHADS2-skår på 0 poeng anbefales acetylsalisylsyre 75 (75–325) mg daglig.
- Anbefalingene gjelder uavhengig av om arytmien er anfallsvis eller vedvarende
- Samme anbefalinger gjelder for atrieflutter
Behandling ofte spesialistoppgave. Nyoppstått atrieflimmer (varighet 1-2 døgn) bør henvises som øhj. for direkte konvertering. Hvis atrieflimmeren har stått over 48 timer må pasienten antikoaguleres før elektrokonvertering, med terapeutisk INR nivå 2,5-3,5 i minst 2-3 uker. INR bør ikke gå under 2 i denne perioden dersfor noe høyere INR verdi.
Symptomatisk permanent atrieflimmer av ukjent varighet bør få tilbud om elektrokonverteringsforsøk, men sucessraten er lav vedvarighet over 1 år.
Etter eventuell velykket elektrokonvertering skal pasientern stå på antikoagulasjonsbehandling i minst 2 mndr. i tillegg til eventuelle recidivprofylaktiske hjertemedisiner. ( Betablokkere, verapamil, amiodarone, flecainid) Har pasienten sinusrytme etter 2 mnd kan antikoagulasjonsbehandlingen seponeres, men recidivprofylakse opprettholdes etter sykehusets anvisning.
Behandlingsmål ved permanent atrieflimmer.
1. Oppnåelse av god frekvenskontroll.
Betablokkere eller verapamil , eventuell digitalis mest aktuelle. Sotalol har ingen plass ved permanent atrieflimmer. Ved fortsatt symptomer, henvis til 24 timers EKG.
2. Forebygge tromboemboliske episoder.
Revidert av kardiolog Anne Larsen med avd Sykehuset Buskerud HF juni 2007 - revidert Porta Medicus redaksjonen mars. 2010
Kilder.Nye internasjonale retningslinjer for antitrombotisk behandling ved atrieflimmer -Nr. 13 – 25. juni 2009 Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1332-5
. |
Nyttige lenker
Nye internasjonale retningslinjer for antitrombotisk behandling ved atrieflimmer -Nr. 13 – 25. juni 2009 Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1332-5
Atrieflimmer - vår vanligste, men mest forsømte arytmi - Knut Gjesdal, Arytmisenteret UUS januar 2007
Kronisk atrieflimmer - Norsk legemiddelhåndbok
Arytmier - Turnuslegeboka
EKG - praktiske ferdigheter - Porta Medica
CHADS2-skår. Pasienter med atrieflimmer tildeles poeng for de angitte tilleggsrisikofaktorer, og summen av poeng utgjør CHADS2-skåren
| Tilleggsrisikofaktor |
Poeng |
| Hjertesvikt |
1 |
| Hypertensjon |
1 |
| Alder > 75 år |
1 |
| Diabetes |
1 |
| Tidligere hjerneslag eller TIA |
2 |
Beregnet årlig risiko for hjerneslag ut fra CHADS2-skår
| CHADS2-skår |
Årlig risiko (%) |
| 0 |
1,9 |
| 1 |
2,8 |
| 2 |
4,0 |
| 3 |
5,9 |
| 4 |
8,5 |
| 5 |
12,5 |
| 6 |
18,2 |
|