EKG

Gjennomføring
Ekstremitetsavledningene til EKG koples slik:

• Rød elektrode: Høyre arm.
• Gul elektrode: Venstre arm.
• Grønn elektrode: Venstre ben.
• Svart elektrode: Høyre ben.

Prekordialavledningene kobles slik:

V1 -V6 fra høyre mot venstre. V1 og V2 i 2. h. og v. intercostalrom. Resten i en bue nedover lateralt til midtre aksillærlinje. Ved mistanke om infarkt/behov for gjentatte avlesninger: La elektrodene sitte! (eller marker iallfall lokalisasjon).

Tolkning
"No field of study in clinical medicine is as littered with the intellectual corpses of those who have sought to master it and have failed, as is the field fo electrocardiography" (Rowlands, 1990)

Generelt

• Sjekk alltid navn og dato. Sammenlign om mulig med tidligere EKG.
• Sjekk også kalibreringssignalet (1mV = 10 mm) og vurder kvaliteten (støy, drift).
• Nytilkomne forandringer er alltid suspekte, selv om de tilfredsstiller normalitetskriteriene.
• "Uspesifikke" EKG-funn betyr ikke betydningsløse EKG-funn.

Frekvens
1. Sjekk papirhastigheten (50 mm/s er vanligst).
2. Tell slag pr sekund (1= hjertefrekvens 60, 2= hjertefrekvens 120).

Sagt på en annen måte: Tell hele cm-ruter fra ett QRS-kompleks til neste, og del 300 på tallet du får (papirhastighet 50 mm/s) (den satt..)

Rytme

• Let etter P-bølger! Er rytmen regelmessig
• Smale QRS-komplekser: Supraventrikulær eller nodal rytme.
• Brede QRS-komplekser: Ventrikulær rytme1 - eller grenblokk
• Regelmessig takyarytmi: Tenk på atrieflutter (sagtakket grunnlinje), sinustakykardi, ventrikkeltakykardi.
• Uregelmessighet: Tenk på atrieflimmer, ekstrasystoler, AV-blokk grad II-III. Atrieflimmer: Uregelmessig grunnlinje, ingen P-bølger. Ekstrasystoler: Uten betydning. AV-blokk: Se eget kapittel om arytmier.

Akse
Hjertets akse vurderes ut fra hovedavledningene. Den ligger perpendikulært på den avledning som har mest nøytralt utslag (dvs R = S), langs den avledning som har det mest positive utslag.

Tommelfingerregel: Se på hovedutslaget til aVR og aVF:

Venstre akse: Tenk på venstre fremre hemiblokk, nedreveggsinfarkt.

Høyre akse: Tenk på venstre ventrikkelhypertrofi, anterolateralt infarkt, venstre bakre hemiblokk, kronisk lungesykdom, lungeemboli

Hovedavledningene
Normalitetskriterier for QRS, ST, T gjelder bare supraventrikulære rytmer (let etter P-er - lettest i II og V1).

Q: Patologisk: Dypere enn 1/4 av påfølgende R, og ved varighet > 0,04s (2mm). Kan tyde på gjennomgått infarkt. Betydningsløs i III eller III +aVR.

R: Patologisk: > 13mm i aVL eller 20mm i aVF. Kan tyde på hypertrofi.

ST: Patologisk > 1mm avvik fra grunnlinjen (som legges fra slutten av T til begynnelsen av P). Kan tyde på infarkt (elevasjon) eller iskemi (depresjon). Ved supraventrikulære takykardier sees ofte ST-depresjon, her betyr det sjelden iskemi.

P: Lettest å se i II. eller V1. > 2,5mm høy: "P pulmonale" - høyre atrie-hypertrofi. M-formet, > 0,12s: "P mitrale" - venstre atrie-hypertrofi.

PR-intervall: Patologisk: < 0,11 s (6mm): obs. pre-eksitasjon (WPW-syndrom). se eget avsnitt. Patologisk: >0,24 s (10mm): AV-blokk grad I hvis konstant avstand (og P foran alle QRS).

T: Aksen skal ikke avvike mer enn 45° fra QRS-aksen. Kan være negativ i III, aVL, aVR, aVF, V1,V2. En kan ellers se uspesifikke forandringer i T-bølgen. Det vanligste i akuttfasen av et infarkt er dyp, symmetrisk inversjon. Et bilde med kun inversjon i en eller flere avledninger er ofte iskemi. Ved venstre-ventrikkelhypertrofi og ved preeksitasjon er T-aksen ofte motsatt QRS-aksen.

Prekordialavledningene
V1 skal normalt ha rS, V6 skal ha qR. En liten dip i progresjonen lateralt er lov.

QRS varighet skal være < 0,12 s (6mm). Bredere komplekser kan være ventrikulære, men oftest foreligger grenblokk.

• Høyre grenblokk: M-konfigurasjon (RSR) i V1, RS i V6. Kan forekomme normalt.
• Venstre grenblokk: M-konfigurasjon i V6, er alltid patologisk, og utelukker infarktdiagnostikk.

Q kan forekomme normalt i alle prekordialavledningene, men skal ikke være større enn 1/4 av påfølgende R, og ikke vare lenger enn 0,04s (2 mm).

T er vanligvis positiv, men kan være negativ i V1, evt V1+V2. Isolert T-inversjon er uspesifikt, men kan være eneste tegn på iskemi, særlig hvis den er nytilkommet.

R og S: R i V6 + S i V1 >35 mm tyder på hypertrofi, så sant det ikke foreligger grenblokk eller gamle infarktforandringer.

EKG-forandringer ved hjerteinfarkt
Typisk er forbigående lokalisert ST-elevasjon og/eller utvikling av patologisk Q-bølge, kombinert med utvikling av T-inversjon i minst 2 av de 12 standardavledningene. Ved tidligere infarkt med aneurismeutvikling kan flere av disse forandringene foreligge uten ny infarsering - sammenlign med gammelt EKG!

Patologisk Q-bølge

• Bredde ³0,04 s (2 mm ved 50 mm/s papirhastighet).
• Dybde > 4 mm eller >25% av R.
• Vanligvis i flere avledninger.

ST-segment-elevasjon

• >1,0 mm i I, II, III, aVL, aVF, V5, V6.
• >2,0 mm i V1,V2,V3,V4.
• Forbundet med utvikling av T-inversjon.

Resiproke forandringer
Sees i tillegg til primærforandringene i motstående avledninger. Nedre avledninger (II, III, aVF) er motstående til V1-6, I og aVL.

Forløp

• Timer: ST-elevasjon (viser egentlig bare myokardskade).
• Dager: R-tap, patologiske Q-er, T-inversjon. ST mindre hevet.
• Uker: ST normaliseres, Q og R persisterer og T-inversjon aksentueres.
• Måneder: T normaliseres.

Nyttige lenker:
EKG - Praktisk veiledning med eksempler og tolkning - Knut Gjesdal
Praktisk tolkning av EKG ved Harald Vik-Mo, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU og Hjertemedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim 2009


Hentet fra: Metodebok for Turnuskandidater

Revidert: Mars 2010