Gastroenteritt, akutt

Akutt, som regel selvbegrensende infeksjon i gastrointestinaltraktus.

MÅLSETTING
Unngå antibiotikabehandling ved akutte gastroenteritter.

ETIOLOGI
I Norge er årsaken oftest virus. Rotavirus dominerer hos små barn. Norovirus er en vanlig årsak til epidemisk gastroenteritt hos voksne, spesielt i institusjon ("winter vomiting disease"). De vanligste tarmpatogene bakterier er Campylobacter, Salmonella, Shigella, enteropatogene Escherichia coli og Yersinia enterocolitica. Gule stafylokokker, Bacillus cereus og Clostridium botulinum kan gi toksinbetinget gastroenteritt. Parasittære årsaker som Giardia lamblia og amøber er sjeldne.
Virusinfeksjoner er hyppigste årsak.

DIAGNOSTIKK

Symptomer og funn.
  • Det er viktig med en god anamnese (reiser, liknende tilfeller i nærmiljø og antibiotikabruk).
  • Hovedsymptom er diaré og ofte forekommer kvalme, oppkast, kramper og magesmerter. Feber kan forekomme.
  • Ved kort inkubasjonstid (under seks timer etter matinntak) og med oppkast som dominerende symptom, er matforgiftning med preformert bakterietoksin sannsynlig.
  • Slim og blod i avføringen tyder på invasiv infeksjon med bakterier og en sjelden gang amøber.
  • Vandig diaré og oppkast ses ofte ved virale infeksjoner.
  • Ved Giardia lamblia-infeksjon er det ofte langvarig og intermitterende vanntynn, skummende diaré.

Ved klinisk undersøkelse er det viktigst å vurdere
  • allmenntilstanden og hydreringsgraden, spesielt om mindre barn har tørre slimhinner, konsentrert urin, tretthet, takykardi, nedsunket fontanelle og nedsatt hudturgor.
  • Feber kan tyde på invasiv sykdom, f.eks. Salmonella.

Laboratorieundersøkelser.
  • Bakteriologisk undersøkelse av fæces bør utføres ved importdiaré, sykdomsvarighet over en uke og ved feber.
  • Ved vedvarende diaré og tre negative akterieundersøkelser, undersøkes for parasitter i fæces. Klarlegging av etiologien kan ha epidemiologisk interesse.
  • Widals reaksjon er ikke aktuell ved utredning av akutt gastroenteritt.
  • Til bakteriologisk dyrkning samles tre prøver på transportmedium i løpet av ett til to døgn og sendes samlet til mikrobiologisk laboratorium.
  • Ved importdiaré fra tropiske eller subtropiske områder med dårlige hygieniske forhold er terskelen for å ta parasittundersøkelse lavere. I slike tilfeller kan man vurdere å ta parasittundersøkelse på samme tidspunkt som den bakteriologiske undersøkelsen. Dette gjelder også ved diaré hos nylig ankomne asylsøkere eller flyktninger.
  • Til parasittundersøkelse samles to prøver i løpet av ett til to døgn.

Differensialdiagnoser
  • Inflammatorisk tarmsykdom: ofte langvarige symptomer med feber og blodig diaré
  • Malign lidelse i tarmtraktus: vekttap, endret avføringsmønster
  • Antibiotika-assosiert diaré

ANTIBIOTIKABEHANDLING
  • Akutte gastroenteritter skal ikke behandles med antibiotika i allmennpraksis.
  • Pas. med dårlig almentilstand skal legges inn.

ANNEN BEHANDLING
  • Den viktigste behandlingen er væsketilførsel. Egnet elektrolyttblanding fås på apotek. Denne blandingen eller f.eks. blåbærsaft gis i hyppige og små porsjoner.
  • Stoppende midler, med unntak av aktivt kull, er ikke indisert og kan i noen tilfeller forlenge sykdomsvarigheten.

FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
  • Vær liberal med innleggelse av barn under seks måneder, dehydrerte pasienter eller ved dårlige muligheter for oppfølging.
  • Vurder innleggelse av alle pasienter som har hatt feber i mer enn tre dager og med dårlig allmenntilstand.
  • Husk god håndhygiene for å hindre smittespredning.
  • Ved mistanke om epidemisk utbrudd eller matforgiftning konfereres med smitteansvarlig lege i kommunen.




Kilder:
Guerrant RL. Principles and syndromes of enteric infection. I: Mandell, Douglas and Bennett's principles and practice of infectious diseases. New York: Churchill Livingstone, 1995, 954-62.
Behandling av infeksiøse diarésykdommer. Statens legemiddelkontroll. Terapianbefalinger. Supplement 3, 1999.
Prosedyren hentet fra “Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2008”
Nyttige lenker

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2008

Mage-tarminfeksjoner. Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)

Tema: Smittsomme sykdommer
Folkehelsa.

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)
Smittevernhåndboka

Stikkord - Mage-/tarmsykdom
Folkehelsa

Diaré - Turnuslegehåndboka 2007

Infeksiøse enteritter
Norsk Legemiddelhånbok


Pasient informasjon

Diaréråd - Porta Medica

Mage och tarm (flere aktuelle info skriv)
Sjukvårdsrådgivningen

Turistdiare - NHI.no



(Opprettet 05.jan.2004, sist endret 08.jun.2011)