Arthritis urica

Definisjon
Økt S-urinsyre, kan medføre at krystaller skilles ut i ledd. I 10% av tilfellene er årsaken overproduksjon av urinsyre, i 90% redusert nyresekresjon. Under forutsetning av normal nyrefunksjon og at pasienten ikke bruker medikamenter som øker urinsyrekonsentrasjonen (diuretica og lavdose acetylsalisylsyre), er serumkonsentrasjonen avhengig av kjerneproteinmetabolismen og inntak av puriner. Se egen liste over gunstige og ugunstige matvarer og andre forhold.

Vanligst (> 90%) er første anfall er i et enkelt ledd. Typisk er dette i stortåens grunnledd med tilstanden podagra. Tilstanden kan allikevel begynne i andre ledd som i kne, ankel, fotrotsledd eller sjeldent i en av armene. Det finnes en primær form som er en inborn error of metabolisme, en av de vanligste av den typen som finnes. Den sekundære formen er relatert til medikamenter, særlig thiazider, nyresykdommer, maligne sykdommer som leukemi, cystostatica eller røntgenbehandling, polycytemia vera, psoriasis. Hyppigere hos menn enn kvinner. Risikoen for utvikling av nyrestein eller -svikt er liten. Sammenheng mellom hyperurikemi og hjerte-kar sykdommer og nyresykdommer.
Noen kan ved kronisk tilstand utvikle tofi, urinsyrenedslag på ulike steder, hyppigst ørene, og de kan også utvikle kronisk artritt, men dette er meget sjeldent.

Symptomer/anamnese
  • Raskt utviklende smerter, gjerne over natten, oftest meget uttalte smerter.
  • Leddet blir hovent, rødt og varmt. Til og med lett berøring kan være smertefullt. Det er vanskelig å bruke det/de affiserte ledd.
  • Det finnes ikke noen veldefinert grense for når man kan få anfall, men vanligvis oppstår anfall når S-urat er over 600 mmol/l. Ofte vil verdien være lavere, endog normal under anfall.
  • I blant kan CRP og SR være forhøyet og feber kan også forekomme.
  • Prepatellar bursitt eller olecranon bursitt kan skyldes høyt nivå av S-urat.
Utredning i allmennpraksis
  • Sjekk S-urat.
  • Eliminer andre aktuelle tilstander, særlig bakteriell infeksjon, men også akutt polyartritt.
Behandlingsforslag/terapivalg i allmennpraksis
  • Ubehandlet går tilstanden spontant tilbake i løpet av 3-10 dager.
  • Akutte anfall behandles med ro, avlastning og eventuelt nedkjøling.
  • NSAIDs vil hjelpe, men unngå salicylater som kan øke S-urat.
  • Kolchicin kan også brukes som anfallskuperende middel (1mg som første dose, siden 0,5mg hver 6. time inntil diare som bivirkning oppstår eller til totaldose 8mg) og har best effekt hvis startet innen 24 timer etter første symptom
  • Prednisolon kan være et alternativ, med startdose f.eks,. 40mg og nedtrappende over en uke. Cortisoninjeksjoner  intramuskulært kan ha god effekt også
  • Intraartikulære kortisoninjeksjoner er meget effektivt.
  • Analgetika er ofte nødvendig i tillegg, trolig er tramadol mest effektivt.
  • Har man hatt et anfall unngås nye anfall best gjennom kostholdstiltak. Kirsebær, helst daglig inntak (bær, syltetøy, saft etc) kan redusere uratkonasentrasjonen med opp til 15%
  • Har man sjeldne anfall er forebyggende medikamentell behandling lite hensiktsmessig. Slanking, men forsiktig over tid, anbefales for overvektige. Alkoholrestriksjon.
  • Forebyggende langtidsbehandling gjøres med allopurinol (ved overproduksjon) eller probenicid (ved redusert utskillelse, men kontraindisert hos pasienter med tidligere nyrestein), og man tilstreber S-urat lavere enn 400 mmol/l. Behandling med disse kan utløse nytt anfall i startfasen. Allopurinol kan gis opp til 600mg som døgndose, eller i særlig tilfeller 900mg, og man kan i tillegg bruke lavdose Kolchicin i tillegg 0,5-1mg dg. Ikke start allopuronol under anfall eller den første tiden etter.
  • Unngå innmat, blodmat, rødt kjøtt. Fet fisk kan utløse anfall. Puriner fra grønnsaker anses ikke lenger å kunne utløse anfall.
Henvisningskriterier
Sjeldent nødvendig, men kan være aktuelt ved usikker diagnose, eller hyppig anfallfrekvens som ikke lar seg kontrollere ved tradisjonell behandling, eller hvor primærlegen ikke føler seg kompetent til intraartikulær injeksjon. Det finnes også uregistrerte preparater som senker uratkonsentrasonen.






Porta Medica redaksjonen, november 2009

Nyttige lenker

Arthritis urica - Legemiddelhåndboka

Liste matvarer: Porta Medica

Pasient informasjon

Urinsyregikt - NHI.no

Urinsyregikt - Porta Medica

Urinsyregikt - Diakonhjemmet 

 

 




(Opprettet 19.apr.2004, sist endret 11.des.2011)