Definisjon
Søvnforstyrrelser omfatter problemer med innsoving, urolig søvn med forstyrrende oppvåkninger om natten eller tidlig morgenoppvåkning, eller subjektiv opplevelse av å ikke være utsovet.
Symptomer/anamnese
Søvnforstyrrelser er en vanlig tilstand i allmennpraksis og omfatter primære og sekundære, akutte og kroniske.
- Primær: Det finnes ingen konkret årsak.
- Sekundær: Det finnes årsak i fysisk eller psykisk sykdom, livsforhold, bivirkning av medikamenter eller nærings- eller nytelsesmidler. En rekke medikamenter og næringsmidler påvirker søvnen.
- Akutte søvnforstyrrelser er oftest situasjonsbetinget med varighet definert som kortere enn en mnd.
- Kroniske søvnforstyrrelser: Varighet mer enn 1-2 måneder. Over 10% av den eldre befolkningen lider av kroniske søvnproblemer.
Det er viktig å få frem hvordan søvnproblemet arter seg: Innsovningsproblem, oppvåkningsproblem eller et uthvilthetsproblem. Avklar sosiale eller yrkesmessige konsekvenser av den dårlige søvnen. Noen søvnforstyrrelser er risikofaktor for å utvikle sekundær somatisk sykdom, særlig nevnes søvn-apnoe syndrom.
Utredning i allmennpraksis
Vurder mulig underliggende psykisk eller somatisk sykdom, med vanlig klinisk undersøkelse inkludert standard blodprøver som Hb, blodsukker, thyroideafunksjon. Føring av søvndagbok og komparentopplysninger er nyttige.
Behandlingsforslag
- Søvnhygiene er viktig, og bør alltid vektlegges sterkt. Det finnes ulike pasientinformasjonsbrosjyrer om dette.
- Medikamentell behandling: Sovemedisiner er kun registrert for korttidsbruk, begrenset til et fåtall uker. Medikamentene påvirker REM-søvnen, som blir redusert. Søvnkvaliteten blir dårligere ved langtids bruk. Det vil ofte oppstå seponeringsproblemer ved bruk over tid, noe som blant annet medfører forbigående forverrelse av søvnen. Det er en potensiell fare for tilvenning, særlig for midlene med lengre halveringstid og det er viktig med oppfølging av pasienten, slik at denne ikke blir gående rutinemessig på sovemiddel. Misbrukspotensialet er stort, og det er et stort illegalt marked for flere av de aktuelle midlene. Ofte kan man bli overrasket over hvem som omsetter sine sovemidler. Noen diazepamer har aktive metabolitter med halveringstid på 300 timer.
- Primær insomni: Circadin (melatonin) er indisert som monoterapi til kortvarig behandling av primær insomnia karakterisert ved dårlig søvnkvalitet hos pasienter som er 55 år og eldre
- Innsovningsproblem: Korttidsvirkende hypnotika bør velges fremfor andre.
- Tidlig oppvåkning: Hypnotika med kort eller middels lang halveringstid. Antihistaminer har dårlig dokumentert som sovemedisin, men brukes en del med begrunnelse i manglende tilvenningsfare. Antidepressiva av typen tri- eller tetracycliske antidepressiva, brukt fast kan ofte være nyttig, blant annet også fordi depresjon ofte kan være årsak til søvnforstyrrelsen. Nevroleptika har dårlig dokumentert effekt og har ubehagelig bivirkningsprofil. Nyere antidepressiva eksempelvis SSRI kan være nyttige for å normalisere søvnmønsteret når depresjon (og angst) ligger til grunn.
- Døgnrytmeforstyrrelser ved reise eller skiftarbeid kan ofte ha god effekt av lysbehandling eller Melatonin, eventuelt situasjonsbetinget bruk av korttidsvirkende hypnotika.
- Alternativ behandling: Lysbehandling, særlig ved døgnrytmeforstyrrelser. Søvnhygiene, avspenning, yoga. Psykologisk behandling i form av søvnrestriksjon eller stimuluskontroll.
- Søvnrestriksjon: Poenget ved denne behandlingen er å begrense oppholdet i sengen til den tid man reelt sover. Begrens eller unngå å lese på sengen eller se på TV fra sengen før du legger deg til å sove. Sover man bare 4 timer om natten, skal man bare tilbringe 4 timer i sengen. Det vil etter hvert bygge seg opp et underskudd på søvn som vil medføre at man stadig sover raskere og derigjennom kan tilbringe gradvis mer tid i sengen. Søvnen blir ofte dårligere de første dagene, og pasienten må derfor være godt motivert for å gjennomføre behandlingen. Særlig vanskelig blir det når man samtidig også tar sikte på å seponere uhensiktsmessig medisinbruk. Behandlingen forutsetter oppfølging og motivasjon.
- Stimuluskontroll: Prinsippet innebærer å begrense oppholdet i seng til bare søvn.(og sex). Ligg i sengen bare når du skal sove. Sovner du ikke i løpet av 15-20 minutter står du opp og finner på noe annet i et annet rom, og returner til sengen når du er trøtt igjen. Gjenta fremgangsmåten på nytt hvis du ikke sovner i løpet av nye 15-20 minutter. Stå alltid opp til samme tidspunkt uansett hvor mye eller lite du har sovet. Sov ikke andre steder enn i sengen og ikke sov om dagen. Det kan være meget hensiktsmessig å kombinere søvnrestriksjon og stimuluskontroll.
Henvisningskriterier
Behandlingskrevende søvnforstyrrelser av spesiell karakter, som søvn-apnoe syndrom, narkolepsi, eller ikke håndterbare sosiale problemer relatert til søvnproblemene eller behandlingen av den.
Porta Medica redaksjonen 2010 |
Nyttige lenker
Søvnvansker - Norsk legemiddelhåndbok
Behandling av søvnvansker -
Terapianbefaling fra Legemiddelverket
Er z-hypnotika bedre og tryggere sovemedisiner enn benzodiazepiner? Tidskriftet - Dnlf
Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:688-91
Søvnforstyrrelser hos sykehjemspasienter - praktiske behandlingsråd -Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:1676-8
Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer www.sovno.no
Pasientinformasjon
Søvnråd - Porta Medica
Søvnløshet - NHI.no
|