Ulcerøs kolitt

Definisjon
Autoimmun sykdom med ukjent årsak, men genetiske faktorer er av betydning. Arter seg som slimhinneinflammasjon av uspesifikk type som er hovedsakelig er lokalisert til distale kolon og nesten alltid rektum. Hele kolon kan være affisert. Kan komme og gå, men kronisk forløp forekommer også.

Symptomer/anamnese
  • Diare med blod og puss
  • Hvor mange avføringer pr. dag.
  • Abdominalsmerter og rektale tenesmer
  • Varighet over 1 uke gir mistanke om ulcerøs kolitt
  • Anemi
  • Familieanamnese

Utredning i allmennpraksis
  • Vurdere almentilstand
  • Hyppighet av avføringer - grad av blod og slim/puss. Over 10 avføringer daglig og mye blod tyder på alvorlig anfall.
  • Abdominal undersøkelse - tegn på peritoneal inflammasjon
  • Feber
  • Takykardi
  • Hb, CRP, SR, Hvite. Lav hb, forhøyede hvite og Sr over 30 tyder på alvorlig anfall.
  • Leverprøver med tanke på patologiske forandringer i lever eller galleveiene.
  • Dyrkning av tarmpatogene bakterier og serologi for å utelukke infeksiøs årsak.
  • Kalprotektin test i avføring
  • Rektoskopi - Over 95% har affeksjon av rektum.
  • Henvise for koloskopi med biopsi

Behandlingsforslag
  • Ulcerøs kolitt kan ikke helbredes med medisiner. Den medikamentelle behandlingen har som mål å gi rask symptomlindring og kontroll av den inflammatoriske prosessen. Deretter gis vedlikeholdsbehandling for å opprettholde sykdomskontroll og forebygge tilbakefall.
  • Proktitter kan behandles av allmennlege. Ved større utbredelse bør behandlingen startes og følges opp av spesialist.
  • 5-aminosalisylsyre (5-ASA) eller sulfasalazin, oftest som monoterapi ved milde former.
  • Ved moderate former er 5‑aminosalisylsyre (mesalazin, olsalazin, balsalazid) eller sulfasalazin basismedikasjon. Ved uttalte former - ev. tillegg av glukokortikoider peroralt i korte perioder.
  • Alvorlig og fulminant kolitt vil kreve øyeblikkelig innleggelse.
  • Ved stadig recidiv bør vedlikoholdsbehandling vurderes. Ubehandlet vil opptil 75% av pasienter med inaktiv ulcerøs kolitt få residiv i løpet av ett år. Langtids-sulfasalazin- eller 5-ASA-behandling reduserer residivhyppigheten til 25%

Henvisningskriterier
  • Diagnosen bør stilles av spesialist etter utføring av koloskopi. Behandlingen av utbredte tilstander starter hos spesialist.
  • Ved fulminante kolitter vil sykehusbehandling være nødvendig.
  • I enkelte alvorlige tilfeller og som profylakse mot kreft vil total kolektomi helbrede tilstanden.

Oppfølging
  • Ved proktitter uten endringer i sykdomsbildet, er det unødvendig å gjøre ny rektoskopi.
  • Dersom en ikke ser øvre begrensning i betennelsen bør pasienten henvises til koloskopi.
  • Uttalte kolitter kan følges opp 2 ganger årlig hos allmennpraktiker og en hos gastroenterolog.
  • Endoskopisk kontroll kan tilbys spesielle tilfeller eks. ved total kolitt, debut under 25 år, eller ved skleroserende kolangitt. Spesialisten vil avgjøre hvor ofte. Vanlig med endoskopi hvert annet år hos pasienter med totalkolitt 10 år etter sykdomsdebut.




Kilder:
Hunskår, Allmennmedisin. Gyldendal 2004.
Norsk legemiddelhåndbok 2011
NEL 2011.
Porta Medica redaksjonen 2006 - rev. 2011.
Nyttige lenker

Fulminant Colitt - turnuslegeboka 2008

Ulcerøs kolitt - Norsk legemiddelhåndbok

Bruk av TNF-ɑ-antistoff ved inflammatorisk tarmsykdom
- Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:273-7


Ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og 5-aminosalisylsyreforbindelser
- Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123:2565-7


Kolorektal kreft ved inflammatorisk tarmsykdom - Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:2696-9

Ulcerøs kolitt - Apotek1

LMF - landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

Pasient informasjon

Inflammatoriske tarmsykdommer -LMF (pdf)

Ulcerös kolit - Sjukvårdsrådgivnigen

Ulcerøs kolitt - NHI.no



(Opprettet 20.jan.2006, sist endret 06.jun.2011)


Emneord (TAGS):