Infiserte væskende huderosjoner, eventuelt med vesikler.
MÅLSETTING
Begrense systemisk antibiotikabehandling til alvorlig eller bulløs impetigo og til utbrudd i institusjoner.
ETIOLOGI
Tilstanden skyldes oftest gruppe A-streptokokker, men hos mange forekommer også gule stafylokokker. Hos 10 % kan bare stafylokokker påvises. Bulløs impetigo skyldes alltid stafylokokker.
DIAGNOSTIKK
Symptomer og funn.
Tilstanden forekommer oftest hos barn i førskolealderen. Impetigo er smittsom, og det kan oppstå utbrudd i barnehager. Allmenntilstanden er upåvirket.
Vanligste lokalisasjon er i ansiktet, hårbunnen og på hendene. Vesikler og pustler tørker og etterlater den karakteristiske honninggule skorpen. Det klør, og infeksjonen spres lett til andre hudpartier. I noen tilfeller ses bulløs impetigo med store blemmer.
Laboratorieundersøkelser.
Det bør tas prøve til bakteriologisk undersøkelse fra lesjonene.
Differensialdiagnoser
- Varicella: utbredte vesikler med ufarget væske som etterlater mørkere og hardere skorper
- Herpes simplex-infeksjon: mindre vesikler i grupper
ANTIBIOTIKABEHANDLING
Systemisk antibiotikabehandling anbefales ikke ved lettere impetigo.
Ved lettere impetigo:antisept.krem (brulidine) Fucidinresistente stafylokokker er fortsatt hyppig
Ved utbredt affeksjon: kloxa/dikloxacillin.
- Voksne: 500mg x 3 x i 7 d
- Barn: 250 g x 3 i 7 d
Ved penicillinallergi:
- Barn < 25 kg: erytromycin mikstur (etylsuccinat) 20 mg/kg x 2 eller 10 mg/kg x 4 i 7 døgn
- Barn 25-35 kg: erytromycin enterokapsler 250 mg x 2 i 7 døgn
ANNEN BEHANDLING
Vanlig sårstell med såpe og vann, eventuelt desinfiserende salve.
FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Impetigo kan forhindres ved vask av sår og hudavskrapninger med såpe og vann. Tilstanden er vanligvis ufarlig og etterlater ingen arr. En sjelden gang kan scarlatina eller glomerulonefritt ses som komplikasjon til impetigo.
For å unngå sekundærsmitte i barnehage eller skole bør barnet holdes hjemme et par dager etter påbegynt behandling.
DOKUMENTASJON
Melish ME. Bacterial skin infections. I: Feigin RD and Cherry JD. Textbook of pediatric infectious diseases. Philadelphia: Saunders, 1992: 820-4.
Swartz MN. Cellulitis and subcutaneous tissue infections. I: Mandell, Douglas and Bennett's principles and practice of infectious diseases. New York: Churchill Livingstone, 1995: 909-11.
Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten utgitt av Helsedirektoratet 2008.
|
Nyttige lenker
Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten- kortversjonen
Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenAnsvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
Smittevernboka i e-bok versjon
Folkehelseinstituttet
Tema: Antibiotika og resistens
Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 20-22/2008
Pasient informasjon
Brennkopper-Impertigo - Helsebibliotektet |
(Opprettet 05.jan.2004, sist endret 26.sep.2011)