Diabetisk fotsår skyldes to senkomplikasjoner til diabetes: nevropati og arteriosklerose.
Målsettingen er å unngå unødvendige amputasjoner ved korrekt antibiotikabehandling.
EtiologiInfeksjonene skyldes oftest gule stafylokokker. Mer alvorlige infeksjoner skyldes ofte en blanding av grampositive kokker, gramnegative stavbakterier og anaerobe bakterier. Dype infeksjoner som involverer bløtvev eller bein forekommer selv med beskjedne funn på overflaten. Raskt progredierende eller omfattende infeksjoner må innlegges i sykehus, det samme gjelder ved betydelig ischemi.
Symptomer og funn
- Tegn på infeksjon er rødme, varmeøkning, hevelse og ømhet rundt såret, men typiske tegn på infeksjon kan være sparsomme. Det er ofte minimal ømhet pga. nevropati. Ved nekroser eller gangren er såret ofte illeluktende.
- Det er viktig å skjelne nevropatiske trykksår fra arteriosklerotiske sår fordi de nevropatiske sårene kan tilhele ved avlastning og sårstell, mens de arteriosklerotiske sår vanligvis behandles kirurgisk.
- Mistanke om dyp infeksjon bør vurderes av spesialist og/eller undersøkes radiologisk. Skjelettrøntgen kan være nyttig i mange tilfeller, men kan være negativ tidlig i forløpet. MR har høyere sensitivitet og spesifisitet for osteomyelitt og særlig for infeksjon i bløtvev.
Laboratorieundersøkelser
Blodprøver som CRP, LPK og SR har begrenset verdi unntatt ved osteomyelitt der SR som oftest er forhøyet.
Prøve til mikrobiologisk undersøkelse
Dyrkingsprøve bør tas ved mistanke om infeksjon og alltid før antibiotikabehandling. Overflateprøver har nesten ingen verdi og frarådes. Adekvate prøver (etter debridering og vask med steril væske) er biopsi, skraping med skarp skje eller aspirasjonsprøver.
Antimikrobiell behandling
Sår uten klinisk infeksjon skal i utgangspunktet ikke behandles med antibiotika, men man bør være liberal med antibiotikabehandling ved fotsår hos diabetikere pga. faren for rask progresjon og amputasjon. Klinisk diagnose er vanskelig og beskjedne funn på overflaten utelukker ikke dyp infeksjon.
Empirisk behandling må dekke Streptokokker gruppe A og gule stafylokokker. Ved moderate til alvorlige infeksjoner eller nylig gjennomgått antibiotikabehandling kan det være nødvendig å supplere med middel som dekker Gramnegative mikrober. Nylige resultater av dyrkningsprøver bør tas hensyn til. Endringer fra empirisk regime vurderes i forhold til klinisk respons og resultat av dyrkning. Varighet av behandlingen er en til to uker for lette infeksjoner. Moderate til alvorlige infeksjoner bør behandles to til fire uker.
ANTIBIOTIKABEHANDLING
Dikloksacillin 500 mg x 4
Ved penicillinallergi
Klindamycin 300 mg x 3
eller
Trimetoprim-sulfametoxazol 160/800mg (=2 tabletter) x 2
Ved behov for gramnegativ dekning, tillegg av
Ciprofloksacin 500 mg x 2.
Dokumentasjon*) Nelseon EA et al. Systematic review of antimicrobial treatments for diabetic foot ulcers. Diabet Med 2006 Apr;23(4):348-59.
Lipsky BA et al. Diagnosis and treatment of diabetic foot infections. 2004 Oct 1;39(7):885-910.
Gürgen M et al. Diabetic foot ulcers. Tidsskr Nor Laegeforen 2005 Apr 7;125(7):899-902.
Rao N et al. Optimising antimicrobial therapy in diabetic foot infections. Drugs 2007;67(2):195-214.
Prosedyren hentet fra Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primæhelsetjenesten 2009
|
Nyttige lenker
Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten - Ansvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
|
(Opprettet 05.jan.2004, sist endret 04.okt.2011)