Kjennetegnes ved at pasienten en eller flere ganger opplever sterke angstanfall som:
- kommer brått og uventet med vedvarende bekymring for nytt anfall i mer enn 1 måned.
- kommer uten relasjon til spesielle situasjoner eller til objektiv fare.
- gir fysiske symptomer som skjelving, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, pustevansker. Kan også gi frykt for å dø, bli gal eller miste kontroll.
- gjør at pasienten har en tendens til å unngå steder eller situasjoner forbundet med tidligere anfall av frykt for nye anfall. På lengre sikt kan det dermed utvikles en agorafobi i tillegg til panikklidelsen.
- Vanlig utvikling: angsanfall - gruing for nye anfall - unnvikelsesadferd.
Symptomer/anamnese
- Pasienten vil ofte selv komme med en god beskrivelse av plagene sine.
- Anfallene kommer uventet og plutselig og varer i noen minutter - kan for omgivelsene og pasienten selv oppfattes som hjertesykdom, hjerneslag eller annen akutt livstruende sykdom.
- Tilstanden kan være nærmest invalidiserende, med hyppige sykefravær og stadige innleggelser eller nye undersøkelser
- Mange med panikklidelse har agarofobi, eller andre type fobier. De kan ha tvangslidelser eller PTSD.
Undersøkelse i allmennpraksis.
- Det er viktig å utelukke kardiovaskulær sykdom.
- Klinisk undersøkelse, hjerte og lunger evt. med spirometri og EKG.
- Blodprøver som hb, TSH- og T4
Behandlingsforslag.
- Pustebevissthet med langsom og dyp pust ved begynnende angstanfall.
- Fjerne alt som stimulerer sympatikus: kaffe, te, cola, efedrinholdige legemidler.
- Advare mot å drikke seg full, fordi angstanfall ofte utløses på fallende promille.
- Forbigående somatisk sykdom som influensa og forkjølelse forverrer ofte.
- Før menstruasjon kommer ofte anfallene hyppigere.
- Distraksjonsteknikker ( telle biler, vinduer osv.) ved begynnende anfall.
- Kognitiv terapi har vist gode resultater.
- Avslappingsteknikker kan ha effekt.
- Medikamentell behandling - antidepressive medikamenter. Disse kan gi forverring av angstanfallene ved oppstart, men dette er ofte et forbigående problem. Man bør derfor starte med lav dose og øke den gradvis. Viktig å informere pasientene om at det kan skje.
- Høypotente benzodiazepiner (Xanor og Rivotril) kan og også være meget effektive, men må bare gis kortvarig inntil 2 uker grunnet fare for tilvenning og misbruk. Xanor skal institueres av psykiater.
Henvisningskriterier
- Henvisning til psykiater ved usikker diagnose
- Sviktende behandlingseffekt.
Porta Medica redaksjonen 2007
Konsultert spesialist. Prof i psykiatri Alv Dahl.
Kilde: Angst og tvang. Trond F. Aarre og Leif Edward Ottesen Kennair . Stiftelsen psykiatrisk opplysning.
Hunskår S (red). Allmennmedisin, klinisk arbeid. Oslo: ad Notam Gyldendal, 1997
Norsk Elektronisk legehåndbok. |
Nyttige lenker
Seponering av B-preparater - hvordan opplever brukerne det?
Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:2342-4
Kognitiv-atferdsterapeutiske programmer i klinikk: Utfordringer og muligheter - Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 48, nummer 1, 2011, side 21-25
Pasient informasjon
Panikkangst, en oversikt - NHI.no |