(Whip-lash skademekanisme)
Definisjon
Slengskade av hode og nakke i forbindelse med bilpåkjørsel bakfra. Skaden består i overstrekning av ligamenter og muskulatur, med smerter og stivhet som utvikler seg opp mot et par dager etter skadetidspunktet.
Symptomer/anamnese
- Pas. føler seg ofte ikke skadet umiddelbart selv om mange opplever at ”noe har hendt” i nakken. Noen kan ha betydelige plager fra skadeøyeblikket.
- Kvalme, svetting, nummenhetsfølelse, kulde- og varmefølelse er vanlige.
- Noen utvikler en kronisk smertetilstand, i blant med reduserte kognitive funksjoner og har lett for å komme inn i en ond sirkel med depresjon, frustrasjon, og økende smerter, og som ofte kan ha sosiale konsekvenser.
- Anamnesen er viktig med vekt på hvor og hvordan skaden skjedde.
- Var pas. forberedt på at uhellet ville skje.
- Hvor stor skade var det på bilene, var de kjørbare
- Hva med andre passasjerer
- Eventuell hodeskade, bevissthetstap, tidsrom mellom skade og symptomdebut. Smertebeskrivelse og lokalisasjon, rotrelaterte symptomer, vegetative symptomer, kognitive funksjoner.
- Tegn på ytre skade, blåmerker, skrubbsår, nakkebevegelighet, muskelpalpasjon.
- Det forlanges ”bro-symptomer” (sammenhengende symptomer fra første døgn etter skaden) for å stille diagnosen kronisk whip-lash syndrom.
- Andre skader i nakken kan gi samme type symptomer.
Utredning i allmennpraksis
- Med tanke på mulig etterfølgende forsikringssak og trygdesak er dokumentasjon av akutt situasjonen viktig selv om symptomer og funn kan synes bagatellmessige.
- Det bør tas rtg. av C-columna i det akutte stadiet for å skaffe grunnlag for senere sammenlikning ved varige helseplager. Bare sjeldent gjøres det røntgenologiske funn.
- Det er også viktig å dokumentere aktuelle nakkeproblemer og funn forut for skaden. Komparentopplysninger, har pårørende merket noen endring
Behandlingsforslag
- Skaden bør i akuttfasen behandles som enhver annen bløtdelsskade med ro, analgetika og NSAID. Sykemelding 1-3 uker vil vanligvis være nok.
- Aktivisering så snart som mulig, men bør ikke forseres, bruk de vegetative fenomenene som indikator. Hvis aktiviseringen øker de vegetative symptomene er aktiviseringen for rask.
- Fysioterapi: Stabiliserende øvelser mindre provoserende enn mobiliserende, traksjon kan være fornuftig, generell og systematisk trening gir ofte gode resultater.
- Triggerpunktbehandling kan være nyttig ved mye vegetative symptomer. Informasjon til pas. om at de fleste blir raskt bra.
Alternative behandlingsmetoder
Nakkekrage kan i enkelte tilfeller være indisert, i hvert fall fra skadetidspunktet og til skadeomfanget er avklart. Hvis nakkekrage brukes bør dette begrenses til aktiviteter med statisk muskelbruk, som for eksempel TV-titting.
Henvisningskriterier
Ved vedvarende og betydelige plager, og hvis det åpenbart vil bli forsikringssak, da det er hensiktsmessig at nevrologen har sett pas. på et tidligere tidspunkt enn når erklæringen skal skrives. Det er vanligvis ikke grunn til henvisning hvis pas. er i god bedring i løpet av rimelig tid (uker til få måneder).
Kriterier for øyeblikkelig hjelp henvisning
I akuttstadiet ved større skader og ved nevrologiske utfall, senere ved langvarige og uttalte cervico-brachialgier.
Kommentarer
Det er viktig for prognosen å avklare de forsikringsmessige, trygdemessige og sosialmedisinske forhold.
Porta Medica redaksjonen jan 2003. Konsultert spesialist: Nevrolog Brit Standnes |
Nyttige lenker
Diagnostisering og behandling av nakkeslengskader
Kunnskapssenteret
Kronisk nakkeslengsyndrom - en oversikt - Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1296-9
Ny høyesterettsdom om nakkeskade - Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1804-5
Pasient informasjon
Nakkesleng - Helsebiblioteket |