Malaria

Definisjon
Tropesykdom (Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika).Overføres av myggen Anopheles. Myggen er meget liten, høres ikke, sees ikke og merkes ikke, stikker mest midt på natten i perioden kl. 1-5. Stikkmygg og mygg som høres og merkes gir ingen indikasjon på tilstedeværelse av Anopheles. Man derfor godt oppholde seg blant mye Anophelser utan at det merkes. Omvendt kan man sitte i myggsvermer uten at det er fare for å bli utsattb for Anopheles mygg.  Årlig meldes knapt 100 tilfeller til MSIS . Cyklusen starter ved at hunmygg suger blod fra person med malaria. Seksuell reproduksjonscyclus i myggen. Plasmodiet migrerer til dens spyttkjertler, og injiseres inn i mennesket hvor den har sin aseksuelle cyclus . Denne starter i levercellene (merozoitter). Invasjon til røde blodlegemer og transformasjon til trophozoitter. Blodlegemene sprekker og parasittene tømmes ut i blodbanen, noe som utløser symptomene. 4 arter plasmodier. Plasmodium falciparum er farligst. P. ovale, P. Vivax og P. Malariae er mindre alvorlige. Pre-erytrocytt shizonter fra ovale og vivax kan leve latent i leverceller i 2-3 år, men ikke de andre formene. Inkubasjonstid 7-14 dager for P. falciparum, 10-12 for P. vivax og ca. 1 mnd for P. malariae. Schizonten kan feste seg i karveggen og blokkere mindre arterioler i ulike organer (hjerne, nyrer (blackwater fever), netthinne, mage/tarm, lunger, men kan også gi hypoglykemi og hyperinsulinemi (som forverres av kinin).

Symptomer/anamnese

• Pga profylaktisk medikasjon opptrer malaria ofte atypisk.
• Viktig å klargjøre eksponering.
• Symptomer kan oppstå opp til 3 mndr etter eksponering (i blant latent 2-3 år) avhengig av art. 
• Initialsymptomene er feber, hodepine og ledd- og muskelsmerter, og kan lett forveksles med banale virussykdommer.
• Etter få dager kan man få anemi, ikterus, hepato/splenomegali, malaria paroksysmer/anfall, uvelhet, generell sykdomsfølelse, høye febertopper (39-41 °C), rask puls, polyuri, økende hodepine og kvalme.
• Etter et par timer faller temperaturen samtidig som det oppstår intense svettetokter.
• Avhengig av malariatype svinger dette med 2-3 dagers intervaller.
  

Utredning i allmennpraksis/undersøkelser som ønskes utført

• Ingen spesielle diagnostiske undersøkelser utover klinisk undersøkelse, men henvise sykehus ved spesifikk mistanke og med detaljert reiseanamnese. Hb, urin stix, evnt leverprøver. 
• Hb og leverprøver kan dog være meget nyttig.
• Diagnosen (i sykehus) stilles i tynn og tykk bloddråpe, evnt ved serologiske dipp-stix, som er mest pålitelig omkring febertoppewr.
• Det finnes også dippstix tester (f.eks. MalaQuick)  til bruk ved reiser, med disse er upålitelige og vanskelig å bruke for legfolk.
  

Henvisningskriterie
Ved mistanke: Kontakt skal sykehus med tanke på innleggelse.

Forebyggelse
Viktigst er å unngå stikk! Myggen er meget liten og kan fly gjennom maskene på myggnetting, som derfor må være impregnert. Bruk repellenter DEET (N-N dietyl- metatoluamid) og klær med lange ermer og ben, særlig ved/etter solnedgang frem til soloppgang. Bruk impregnerte (permetrin) myggnett rundt sengen (må slutte helt tett og uten hull). Myggnetting foran vinduene er nyttig. Hotellrom med airconditioning regnes å være trygge. Medikamentell profylakse er nødvendig. Hvis oppholdet skal vare mer enn 3 mndr. bør man vurdere å i stedet bruke akuttpakke/akutt behandling. Hvilket middel som er best egnet varierer fra land til land. De fleste steder vil mefloquin, proguanil-atovakvon, eller klorokin-proguanil dekke. I indre grensestrøk av Thailand, og Burma er doxycyklin anbefalt. Nye medikamenter er under utvikling (chlorproguanil+dapson (Lapdap), arthemeter+lumefantrin (Riamet), artemesinin/artesunat (som er tilgjengelig i Afrika under betegnelsen ”Chinese malaria medicin).

Oppdaterte anbefalinger på www.who.int/ith og www.smittskyddsinstitutet.se og www.fhi.no

Porta Medicus redaksjonen, januar 2009