Som regel generalisert krampeanfall hos barn under 5 år i forbindelse med rask feberstigning i initialfasen av en infeksjon. 2-3 av 100 barn får feberkramper. Ca 40-50% vil oppleve residiv. Anfallene er vanligvis generaliserte tonisk-kloniske anfall. Fokale anfall med postiktale pareser forekommer.
Mange anfall håndteres poliklinisk. Utredning gjøres som regel i regi av barneavdeling, men ø-hjelp innleggelse kan være aktuelt ved langvarige eller gjentatte anfall, eller ved tvil om årsaken. Barn under 1 år bør innlegges.
Etter andre feberkrampeanfall er EEG indisert.
Hos et barn som innlegges er det to hovedpoeng i ø-hjelp håndteringen:
- Kupere behandlingskrevende krampeanfall. Ved varighet over 5 minutter eller gjentatte anfall: Diazepam:
- Rektalt: <10 kg: 5 mg. >10 kg: 10 mg. · Intravenøst: 2,5 - 5 mg gjentatt til ønsket effekt, under overvåkning av respirasjon og blodtrykk.
- Unngå ytterligere anfall: Nedkjøling: Lite klær/tildekning, lav romtemperatur. Antipyretika (Paracetamol etter vanlige doseringsanvisninger).
- Berolige foreldrene.
- Utelukke andre årsaker til krampene som krever ø-hjelp behandling: Meningitt, encefalitt, andre alvorlige infeksjoner.
Ved feber hos barn som tidligere har hatt feberkramper kan man i enkelte tilfeller gi profylaktisk diazepambehandling i form av peroral eller rektal tilførsel. Diskuter dette gjerne med en barnelege.
Revidert 2007.
Kilde: Metodebok for turnusleger, Hverdagspediatri ved Ole Sverre Haga, Norsk elektronisk legehåndbok.