Galleblæresteiner påvises ofte tilfeldig. Asymptomatiske konkrementer i galleblæren er så hyppig at en må overveie andre årsaker til pasientens symptomer selv om galleblærestein påvises (på samme måte som ved hemorrhoider og divertikler)
Gallegangsstein dannes oftest i galleblæren og glir over i d. koledochus sekundært, men de kan også dannes primært i gallegangen, også hos kolecystektomerte pasienter. Duodenaldivertikler og bakteriell overvekst i tarm disponerer for steindannelse.
Symptomer
- Symptomatisk gallesteinssykdom gir merter i øvre høyre kvadrant av abdomen, ev. utstråling til ryggen og høyre skulder, bevegelsestrang - ofte kvalme og oppkast i tillegg.
- Fettintoleranse - smerteanfall ofte etter måltider - hyppigst om natten. Varighet inntil 24 timer.
- Varierende smerteintensitet - Ikke kolikkaktige - bygger seg gradvis opp og kan vedvare 1-6 timer og avtar langsomt.
- Ved okklusjon: lys avføring, mørk urin, ikterus med ev. pankreatittepisoder.
Supplerende undersøkelser
- Forøket ALP, GT og bilirubin indikerer gallestase og stein i gallegangen
- Hb, SR, hvite, CRP, bilirubin, ALP, ASAT, ALAT, gamma-GT, amylase, kreatinin
- Ultralyd lever/galleveier: Viser galleblærestein og dilatasjon av galleveiene. Stein i koledokus kan være vanskelig å se.
- MRCP er førstevalg for diagnostikk.
- ERCP velges der det er kjent gallegangsstein og klinikk på obstruksjon som tilsier papillotomi og steinekstraksjon.
Behandling
- 80% av pasientene har ingen plager, asymptomatisk galleblæresten skal ikke behandles.
- Fettrik kost er uheldig; store måltider bør unngås.
- Ved akutt smerteanfall: Opioidanalgetika og spasmolytika (butylskopolamin) er oftest effektive, men ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (diklofenak, indometacin) bør være førstevalg, ev. en kombinasjon.
- Ved fungerende galleblære kan små og middels store, ikke‑forkalkede kolesterolkonkrementer oppløses ved tilførsel av ursodeoksykolsyre (ev. chenodeoksykolsyre) peroralt. Behandlingen gir bivirkninger og delvis eller fullstendig steinløsning oppnås bare hos ca. 1/3 av pasientene etter 6–12 måneders behandling. I tillegg får flertallet av disse residivkonkrementer (50 % innen 2–3 år) ved seponering.
- Ved flere stenanfall, kolecystitt eller pancreatitt tilrås kolecystektomi (vanligvis laparoskopisk kolecystektomi).
- Ved positive kriterier på gallegangsstein (lys avføring, mørk urin, ikterus/pancreatittepisoder, forhøyet bilirubin, ALP, ALAT) vurderes ERCP, ev. papillotomi.
Kilder
Turnuslegeboka 2008, NEL 2008, Norsk legemiddelhåndbok.
Porta Medica redaksjonen jan. 03 Konsultert spesialist: Trygve Hausken Haukeland sykehus.
|
Nyttige lenker
Gallestein -Turnuslegeboka 2007
Gallestein - Legemiddelhåndboka
Profylaktisk kolecystektomi etter gallegangsstein? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:3269-71
Plager før og etter kolecystektomi
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:1333-5
Pasient informasjon
Gallsten - Sjukvårdsrådgivningen
Gallesteinsykdom - NHO.no
|