Uretritt symptomer som utflod og dysuri, synlig purulent utflod eller synlig ved mikroskopi, bør det gir behandling også før etiologisk laboratoriediagnose foreligger.
Etiologi
Chlamydia trachomatis 25–40 %
Mycoplasma genitalium 10-20 %
Ureaplasma urealyticum 10–20 %
Neisseria gonorrhoeae < 1 %
Neisseria meningitides < 1 %
Haemophilus species < 1 %
Herpes genitalis 2-3 %
Trichomonas vaginalis uretritt er sjelden i Norge
Andre mulige årsaker er anaerobe bakterier, virus eller immunologisk betinget inflammasjon. I 40–60 % av tilfellene finner man ingen påviselig
årsak.
Diagnostikk
Symptomer og funn
Dysuri og utflod er de vanligste symptomene. Dysuri kan veksle i intensitet, og føles som svie, stikking eller kløe i uretra. Utfloden kan
variere fra purulent og mukopurulent til å være fraværende. Balanitt med erytem ytterst på glans penis sees ofte ved uretritt. Betydelig uretritt kan
foreligge uten at pasienten har observert det. Diagnosen sikres gjennom påvisning av synlig purulent utflod eller ved hjelp av mikroskopi: mer enn fire leukocytter per synsfelt i minst fem felt i
1000 x forstørrelse av farget utstryk fra distale uretra.
- Prøve til undersøkelse for Chlamydia trachomatis.
- Ved purulent utflod også dyrkingsprøve for gonoré.
- Det finnes ingen kommersielle tester for oplasma genitalium, og tester for bakterien er ikke allment tilgjengelig.
ANTIBIOTIKABEHANDLING
Doksycyklin 100 mg x 2 i 7 døgn eller Azitromycin 1 g som engangsdose
Forsiktighetsregler og oppfølging
- Fast partner undersøkes og behandles. Videre smitteoppsporing ved klamydia eller gonoré.
- Norsk standardbehandling med engangsdose azitromycin har vist seg å kunne indusere resistens i en del tilfeller av uretritt forårsaket av Mycoplasma genitalium.
- Ved uretritt av ukjent etiologi anbefales derfor doksycycklin som førstevalg.
- Hos 10-20 % av pasientene som behandles, persisterer eller residiverer symptomene. Disse bør undersøkes med mikroskopi av farget utstryk for
å verifisere om det fortsatt foreligger uretritt.
- Årsaker kan være dårlig compliance, reinfeksjon fra ubehandlet partner, ny seksuell kontakt eller infeksjon med resistente bakterier.
- Herpes simplex virus kan påvises med dyrking eller PCR.
Kilde:
Retningslinjer for antibiotiabehandling for primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet 2008.