Galaktore

Definisjon/beskrivelse:
En tilstand hvor det foreligger sekresjon av melk eller et melkeliknende sekret fra brystet uten sammenheng med fødsel eller senere enn 6 måneder postpartum hos ikke ammende kvinner. Sekresjonen kan være intermitterende eller vedvarende, sparsom eller rikelig, flyte fritt eller kan bare presses ut og kan være både uni- eller bilateral. Vanligst forekommer galaktore hos kvinner mellom 20 og 35 år, men kan også forekomme hos menn og hos barn (småbarn og tenåringsjenter). Sparsom væsking er vanlig og som regel ikke tegn på sykdom.

Årsaker
  • Medikamenter er en vanlig årsak - medikamenter som påvirker dopamin metabolismen.(metoklopramid, phenothiaziner, risperidon, thioxanthener, trisykliske antidepressiva, metyldopa, reserpin, codein, morfin, cimetidine, p-piller, verapamil).
  • Andre årsaker: Hypothalamus/hypofyse (prolactinom, evt. sjeldne hypofyse tumores); Tumores (brystkreft, 5% av galaktore tilfellene skyldes brystkreft); Tuberkulose; Sarcoidose; Traume; Thyroidea (hypo- og hyperthyroidisme);  PCO (polycystisk ovarie sykdom); Kronisk nyresvikt;  Nevrogene årsaker (bryststimulering (av klær f.eks.), kirurgi, forbrenninger, herpes zoster, spinal skade, kronisk emosjonelt stress);  Neonatal galaktore;  Idiopatisk (ekslusjonsdiagnose)
Symptomer/anamnese
  • Viktig med grundig anamnese: Debutalder, varighet, beskrivelse av sekretet, ledsagende symptomer, gynekologisk og obstetrisk historie, utløsende faktorer, medikamentbruk, tidligere sykehistorie, familiær disposisjon, psykososial historie. Osteopeni/osteoporose.
Utredning i allmennpraksis/undersøkelser
  • Høyde, vekt, vitale tegn.
  • Brystundersøkelse.
  • Synsfeltundersøkelse, papilleødem, struma, tørt hår, tørr hud.
  • Mikroskopi av sekretet, evt. påvisning av fett, puss, celler, blod
  • Graviditetstest.
  • Laboratorieprøver rettes etter eventuelle funn ved klinisk undersøkelse.
  • Prolactin (tas minst 2 ggr pga normal variasjon. S-prolactin >200ng/ml betyr prolactinom),
  • Ved prolactinom - høyt PRL, lav FSH, LH og østradiol - prolaktinnivået korrelerer godt med størrelsen på tumor.
  • Evt.  MR av sella turcica.
Behandlingsforslag/terapivalg i allmennpraksis
  • Pasienten bør som oftest henvises spesialist
  • Må rettes mot underliggende årsak
  • Evt. Behandlingsmål inkluderer supresjon av prolactin sekresjonen og dens kliniske og biokjemiske konsekvenser, redusere størrelsen på et prolactinom og forebygge progresjon eller residiv.
  • Pasienter med isolert galaktore og normale prolactin verdier trenger ingen behandling, hvis hun ikke er plaget, ikke ønsker å få barn, ikke har tegn på hypogonadisme eller redusert bentetthet.
  • Dopamin agonister (bromocriptine/Parlodel eller cabergoline/Dostinex) foretrekkes for de fleste med hyperprolactinemi
Henvisningskriterier
  • Bør i regelen henvises endokrionolog eller gynekolog.
  • Pasienter med blodig eller unilateral sekresjon bør henvises




Porta Medica redaksjonen, mars 2009.

Nyttige lenker

Prolaktinhypersekresjon - Norsk legemiddelhåndbok

Hyperprolaktinemi og prolaktinom – utredning og behandling
Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:494-8

Antipsykotikaindusert hyperprolaktinemi
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:179-80



----------------------------------------------
 Årsaker til hyperprolaktinemi
Hypofysær sykdom
Prolaktinom
Akromegali
Tom sella-syndrom
Cushings sykdom
Pseudoprolaktinom: bl.a. ikke-hormonproduserende adenom, meningiom, intrasellære germinomer med hypofysestilkkompresjon
Infiltrative sykdommer: bl.a. sarkoidose, histiocytose
Hypotalamisk sykdom
Tumorer: Bl.a. kraniofaryngeom, germinom, gliom, metastaser
Infiltrative sykdommer: bl.a. sarkoidose, histiocytose, tuberkulose
Kranial strålebehandling
Legemidler
Nevroleptika
Antidepressiver
Reseptorblokkere: metoklopramid, cimetidin.
Antihypertensiver: alfametyldopa, reserpin
Østrogen
Opiater
Nevrogen
Brystvortestimulering
Tverrsnittsskade
Annet
Graviditet
Polycystisk ovariesyndrom
Primær hypotyreose
Alvorlig nyresvikt
Levercirrhose
Fysisk og psykisk stress
Idiopatisk





(Opprettet 22.jun.2005, sist endret 09.jun.2011)