Definisjon/beskrivelse
Kvalme og oppkast forekommer i ca 75% av alle svangerskap. Særlig er symptomene typiske om morgenen og begynner vanligvis i løpet av de første 9 ukene av svangerskapet. Årsaken er ukjent. Alvorlig kvalme og oppkast forekommer i 1-2% av alle svangerskap, og er vanligste innleggelsesgrunn på sykehus tidlig i svangerskapet.
Hyperemesis bedrer seg som regel utover i svangerskapet, men plager med kvalme oppleves hos 15-20% av de gravide også i tredje trimester, og 5% er plaget med kvalme helt fram til fødsel.
Risikoen er økt når det foreligger multiple fostre, døtre og søstere som har hatt det, pikefoster og kvinner med tidligere hyperemsis. Kvinner med migrene og kvinner som er plaget med reisesyke er også mer utsatt.
Symptomer/anamnese
- Uttalt kvalme og oppkast under graviditet.
- Får kvinnen ikke i seg mat eller drikke, kaster opp, går ned i vekt (mer enn 5% av kroppsvekten)er dehydrert og føler seg syk, er dette hyperemesis gravidarum.
- Spør om døgnvariasjon, alvorlighetsgrad, varighet og konsekvenser for daglige aktiviteter hjemme, på jobb og sosialt.
- Stressfaktorer kan forverre.
Utredning i allmennpraksis/undersøkelser som ønskes utført
- Ved alvorligere og langvarige tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver på serumelektrolytter og urinundersøkelse på ketoner og albumin.
- Stoffskifte - TSH kan være supprimert av HCG. Utelukke hypertyreose.
- Ca - hyperkalsemi kan forårsake hyperermesis.
Behandlingsforslag/terapivalg i allmennpraksis
- Inntak av multivitamin tabletter på befruktningstidspunket har god forebyggende effekt.
- Symptomene er lettest å behandle hvis man setter inn behandlingstiltak tidlig. Livsstil- og kostholdstiltak er best ved lettere tilfeller: Små, hyppige måltider, frokost på sengen.
- Inntak av Vitamin B6, eventuelt sammen med et velprøvd, førstegenerasjons antihistamin. Dette vil normalt være førstevalg av behandling.
- Ingefær kan ha positiv effekt og betraktes som ikke-medikamentell behandling.
- Antihistamin ( H1-antagonister - førstegenerasjons antihistminer som cyklizin, klorcyklizin, meklozin og prometazin) er effektive i alvorligere tilfeller. (Meklozin best undersøkt mtp teratogen effekt og har ikke vist seg teratogent)
- Nevroleptika som Stemeti - brukes , men mangler dokumentasjon.
- Metylprednisolon (Medrol) kan brukes som en siste utvei med potensiell risiko for fosteret.
Henvisningskriterier
- Vedvarende symptomer utover 1. trimester, uttalte allmennsymptomer, manglende vektøkning. Væske- og elektrolyttforstyrrelser - ketonuri.
Porta Medica redaksjonen, 2012 Kilde: Norsk legemiddelhånbok for helsepersonell 2004, NEL 2012.
|
Nyttige lenker
Svangerskap - Retningslinjer for svangerskapsomsorgen
Utgiver: Helsedirektoratet.
Pasient informasjon
Svangerskapskvalme - Helsebibliioteket |
(Opprettet 26.jun.2005, sist endret 06.mar.2012)