4.3 Revurdering - varighet
Forutsetningen for legens adgang til å gi anbefaling om førerkortets eller kjøreseddelens varighet på NA 202, er at helsekravene er oppfylt. (Er kravene ikke oppfylt, kan pasienten søke om dispensasjon.)
Tidsbegrensning reduserer i seg selv ikke risikoen ved en tilstand. Tvil om helsetilstanden er forenlig med kjøring må derfor ikke føre til at det anbefales tidsbegrensning. Revurdering/begrenset varighet bør kun anbefales når det må påregnes at tilstanden forverres slik at det kan få betydning for kjøreevnen. Varighet
bør foreslås under hensyn til hvor raskt tilstanden kan ventes å progrediere. Noen veiledende retningslinjer for de vanligste tilstander gis nedenfor:
- Diabetes mellitus (førerkort i kl. A, B, S, M eller T): 10 år hos personer under ca. 50 år, når sykdommen er velkontrollert og ukomplisert. Kortere hos eldre, ved rask progresjon av komplikasjoner, eller ved dårlig kontroll. For øvrige klasser kreves dispensasjon, og det er Fylkesmannen som fastsetter gyldighetstid av denne.
Legen bør foreslå i NA 202b.
- Visusreduksjon p.g.a. netthinnesykdom. Spesialistvurdering. Ett år vil ofte være passende ved for eksempel senil maculadegenerasjon.
- Angina pectoris: Ingen tidsbegrensning for innehavere av kl. A, B, M, S eller T. For øvrige klasser kreves dispensasjon, og det er Fylkesmannen som fastsetter gyldighetstid av denne. Attestutstedende lege bør foreslå varighet av evt. dispensasjon, etter en vurdering av prognose/residivfare. Ett år kan være passende
ved førstegangs vurdering, mens inntil 5 år kan foreslås når tilstanden har vært stabil i flere år.
- Anfall med bevissthetstap, etter utløpet av karenstiden som gjelder for klassen:
Foreslå gyldighet svarende omtrent til første planlagte kontroll, evt. ett år. Etter flere års anfallsfrihet må gyldigheten kunne settes lengre, evt. vanlig varighet. Ved enkeltstående anfall, eller ved anfall som man i ettertid ikke antar har betydning for trafikksikkerheten, kan det anbefales vanlig gyldighet. Før utløpet av karenstiden kreves dispensasjon, og det er Fylkesmannen som fastsetter gyldighetstid.
- Demens. Vurder progresjon hittil. Et halvt til ett år vil ofte være passende.
- Medikament- og/eller rusmisbruk. Vurder risikoen for tilbakefall. Et halvt til ett år vil ofte være passende. Ved langvarig rusfrihet kan lang eller vanlig varighet anbefales.
|
(Opprettet 26.aug.2010, sist endret 24.jun.2011)