Infeksjon eller betennelse i bronkialslimhinnen som ofte er forutgått av øvre luftveisinfeksjon. Varighet 1-4 uker. Noen pasienter får bronkial hyperreaktivitet med obstruksjon som ved astma. Noen av disse vil senere få påvist astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
MÅLSETTING
Unngå antibiotika i de fleste tilfeller.
ETIOLOGI
Sykdommen skyldes som regel luftveisvirus, og av disse har RS- og influensavirus størst betydning. Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae kan også være etiologiske agens, mens pneumokokker, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis bare bør tas i betraktning ved langvarig forløp når det er spørsmål om sekundær bakteriell komplikasjon. Aktiv og passiv røyking kan disponere for og forverre sykdommen.
DIAGNOSTIKK
Symptomer og funn.
- Viktigste symptom er hoste natt og dag. Hosten forverres ved anstrengelse.
- Barn kan hoste slik at de brekker seg.
- Pasienten kan være tungpustet og ha sårhet i brystet som forverres av hosten.
- Purulent ekspektorat ses ofte etter en ukes sykehistorie.
- Pasienten er da ofte afebril og har normal CRP-verdi.
- Som regel kreves pipelyder over lungene eller inspiratoriske knatrelyder for at diagnosen kan stilles, men karakteristisk hoste kan være tilstrekkelig.
Laboratorieundersøkelser
- CRP bør måles for å utelukke pneumoni.
- En CRP-verdi under 50 mg/l i første sykdomsuke og normalisering i løpet av ti dager er typisk for en viral infeksjon.
- Etter ti dager kan selv lett forhøyede verdier, f.eks. 25 mg/l, tyde på bakteriell infeksjon, f. eks. mykoplasmapneumoni.
- Nasofarynxprøve for direkte påvisning (PCR) av Mycoplasma pneumoniae, Chlamydia pneumoniae, Bordetella Pertussis kan være aktuelt. Undersøkelsen er raskere og mer pålitelig enn serologisk undersøkelser for disse mikrobene.
- Det kan være aktuelt med serologiske undersøkelser med henblikk på Chlamydia pneumoniae og Mycoplasma pneumoniae. IgM-antistoffer mot Mycoplasma pneumoniae kan påvises etter en uke, mens antistoffer mot Chlamydia pneumoniae kommer senere. Undersøkelse av antistoffer mot luftveisvirus og Bordetella pertussis kan være aktuelt som ledd i epidemiologisk overvåkning.
- Spirometri med reversibilitetstest kan være nyttig for å finne de pasienter som bør få beta 2-agonist.
Differensialdiagnoser
- Bronkiolitt: hovedsakelig første leveår. Pasienten er mer medtatt med takypné, inndragninger og har oftere knatrelyder
- Laryngitt: oftest barn med gjøende hoste og/eller stridor. Heshet hos voksne
- Øvre luftveisinfeksjon: mindre hoste om dagen
- Pneumoni: ofte ensidige brystsmerter, dyspné, asymmetriske lungefunn, nedsatt allmenntilstand med feber og forhøyet CRP-verdi
- Astma og KOLS: disse sykdommene forverres ofte av luftveisinfeksjoner
- Koronar hjertesykdom og hjertesvikt: trykkende smerter uavhengig av hoste, og mer utpreget dyspné
ANTIBIOTIKABEHANDLING
- Det er ikke dokumentert effekt av antibiotika ved akutt bronkitt. På tross av dette skrives det i Norge ut antibiotika til 80 % av dem som får denne diagnosen.
- Antibiotikabehandling er først og fremst indisert når man pga. langvarig forløp eller positiv serologi mistenker mykoplasma- eller klamydiapneumoni. Man gir da et makrolid, f.eks. erytromycin ES 500 mg x 3 eller erytromycin enterokapsler 250 mg x 3 i 7-10 døgn. Hos pasienter over 65 år bør penicillin V som regel foretrekkes, da mykoplasma- og klamydiainfeksjoner forekommer sjeldnere i denne aldersgruppen.
- Tetracykliner har ingen plass i behandlingen med mindre pasienten ikke tåler makrolider.
ANNEN BEHANDLING
- Beta2-agonister har symptomatisk effekt dersom det høres fremmedlyder over lungene eller det er tegn på obstruksjon. Efedrinmikstur ,eventuelt hostedempende medikamenter som kodein ved plagsom tørrhoste kanforsøkes, men har dårlig dokumentert effekt. Et inhalasjonssteroid kan forsøkes dersom man ikke når til målet med annen behandling. da det kan dreie
- seg om vedvarende bronkial hyperaktivitet.
FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Røntgenundersøkelse av thorax ved langvarig sykehistorie og ved forverrelse.
KILDE
Becker L, Glazier R, McIsaac W, Smucny J. Antibiotics for acute bronchitis (Cochrane Review). I: The Cochrane Library, Issue 3, 1999. Oxford: Update Software.
Bent S, Saint S, Vittinghoff E, Grady D. Antibiotics in acute bronchitis: a meta-analysis. Am J Med 1999; 107: 62-7
Fahey T, Stocks N, Thomas T. Quantitative systematic review of randomised controlled trials comparing antibiotic with placebo for acute cough in adults. BMJ 1998; 316: 906-10.
Melbye H, Berdal BP. Akutt bronkitt hos voksne. Klinisk funn, mikroorganismer og bruk av antibiotika. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 814-7.
Melbye H (leder). Klarer vi å redusere bruken av antibiotika ved akutt bronkitt Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 1930-1.
Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2008
|
Nyttige lenker
Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten- kortversjonen
Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenAnsvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
Smittevernboka i e-bok versjon
Folkehelseinstituttet
|