Depresjon

Hvor vanlig er depresjon

Depresjon må i dag betraktes som en av våre vanligste sykdommer. Man regner med at hver 4. kvinne og mann rammes av en depresjon i løpet av livet. Det er til en hver tid over 200.000 mennesker i Norge som har en behandlingstrengende depresjon.

Hva er depresjon

Depresjon er en sykdom der nedstemthet har overtatt. Man klarer ikke lenger "ta seg sammen", og det triste humøret gir seg utslag i kropp og sjel.

Med effektiv behandling vil symptomene bedres i løpet av 2-3 uker. Behandlingsperioden varer imidlertid lenger fordi det tar tid å forstå mulige årsaker, bearbeide følelser og finne veien ut av depresjonen.

En depresjon har mange og sammensatte årsaker, og de fleste er enige om at depresjon oppstår i et samspill mellom arvelige faktorer, personlighet og ytre påkjenninger. Heldigvis har både psykologisk og biologisk forskning gitt øket kunnskap, noe som har resultert i utvikling av stadig mer effektive behandlingstilbud.

Depresjon utløses oftest av personlige kriser, fysisk sykdom, tap eller konflikter. Slike hendelser kan gi et større følelsesmessig stress enn hva man klarer å mestre.

Hvordan kjenner man symptomene

En depresjon kan ha forskjellige uttrykksformer – og oftest har man en kombinasjon av flere symptomer. Symptomer på depresjon hos kvinner og menn kan være noe forskjellig. Hos menn kan redusert impulskontroll, dårlig mestring av stress, asosial adferd og misbruk av alkohol og/eller legemidler være framtredende. Felles for kvinner og menn er tristhet det meste av dagen, redusert energi, nedsatt evne til å oppleve glede, nedsatt konsentrasjonsevne, forstyrret søvn, apetittforandring, nedsatt selvfølelse, behov for å isolere seg og ledsagende kroppslige plager.

Hvis 4-5 av disse symptomene er konstant tilstede i minimum to uker, vil det ofte være aktuelt med behandling.

Hvordan behandles depresjon

Støtteterapi eller støttesamtaler inngår i en hver form for behandling av depresjon.

I tillegg til dette vil behandlingen, avhengig av symptomer og alvorlighetsgrad, bli utvidet med ulike behandlingsformer.

Psykologiske behandlingsformer:

Det finnes forskjellige former for psykologisk behandling. Disse brukes gjerne alene ved lettere eller moderate depresjoner. Hvilken terapiform som velges er avhengig av årsaker, plager og motivasjon.

Medikamentell behandling:

Desto alvorligere depresjonen er, jo viktigere er det å bruke antidepressive medikamenter som en del av behandlingen.

Det er mange vanlige misoppfatninger om disse medikamentene som gjør det viktig å slå fast at:

  • De antidepressive medikamentene som brukes i Norge er ikke vanedannende
  • De påfører ikke kroppen varige skader
  • Man blir ikke sløv eller "dopet" av disse medikamentene i riktig dose
  • De ulike medisinene har tilnærmet lik effekt, men forskjellige bivirkninger
  • "Lykkepillen" er et begrep som beskriver nyere antidepressiva – og som er skapt av media
Alle medisiner til behandling av depresjon virker på omsetningen av de såkalte signalstoffene i hjernen. Deprimerte pasienter har nedsatt konsentrasjon av disse stoffene, og dagens moderne antidepressive legemidler forsøker via litt ulike mekanismer å korrigere denne kjemiske ubalansen.

Hvor lenge skal behandlingen vare

Vanligvis oppleves en gradvis symptombedring etter 1-3 ukers behandling. Har det ikke skjedd non forandring i tilstanden i løpet av denne tiden, bør man i samråd med legen vurdere om dosen skal økes. Etter at den ønskede effekt har inntrådt, bør behandlingen med antidepressiva pågå i minst seks måneder. Undersøkelser har vist at dette reduserer risikoen for tilbakefall og ny depresjon senere i livet. Tidspunkt for avslutning av behandlingen bør alltid skje i samråd med lege.

Hva kan man gjøre selv

Når energien vender tilbake kan både moderat fysisk aktivitet og et variert godt kosthold medvirke til at man blir raskere helt frisk. Dette kan sannsynligvis også forebygge nye episoder senere i livet.

Høyt alkoholinntak kan forverre depresjonen, og enkelte medikamenter kan forsterke virkningen av alkohol.


(Opprettet 26.nov.2003, sist endret 27.apr.2004)


Emneord (TAGS):