Definisjon
- En personlighetsforstyrrelse er en psykiatrisk lidelse som er kjennetegnet ved avvik i personlighetstrekk.
- Uhensiktsmessig adferdsmønster, ofte fra tidlig ungdom, som fører til konflikter og svikt i samspill med andre og til svekket sosial funksjon.
Typer personlighetsforstyrrelser
Paranoid personlighetsforstyrrelse
- Karakterisert ved mistenksomhet, mistillit, tolker handlinger fiendlig eller foraktfullt, følsomhet for krenkelser. Ofte overdreven tro på egen kunnskap og evner, og unngår ofte nære forhold til andre. De skylder ofte på andre og bærer ofte langvarig nag til andre.
Schizoid personlighetsforstyrrelse
- De er ofte sky, viser tilbaketrekning fra kontakt, viser lite følelser, foretrekker fantasi og enslige aktiviteter. De oppfattes som humørløse og fjerne, og de betegnes ofte som "einstøinger".
Schizotyp personlighetsforstyrrelse
- Karakterisert ved eksentrisk atferd, upassende følelser, bisarre ideer, tilbaketrekning fra kontakt. De tror av og til at de har ekstraordinære sanseegenskaper eller at urelaterte hendelser er knyttet til dem på en eller annen viktig måte. De snakker ofte på en overdreven måte, og det er vanskelige å følge tankegangen deres.
Narcissistisk personlighetsforstyrrelse
- Karakterisert av selvopptatthet - søker oppmerksomhet og ros. De er utnyttende, har storhetsforestillinger, har manglende evne til innlevelse (empati) og nedvurderer andre.
Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse
- Mangel på samvittighet - opptrer sosialt ansvarsløse og normløse, utnyttende, impulsive, hensynsløse. Personer med denne forstyrrelsen viser ofte kriminell atferd. De lyver ofte og de stjeler. De er ofte aggressive, og de er mye mer opptatte av egne behov enn andres behov.
Hysterisk (histrionisk) personlighetsforstyrrelse
- Ønsker oppmerksomhet. De er dramatiserende, følelsesmessig ustabile og viser overflatiske følelser. Søker hele tiden ros og anerkjennelse. De er ofte manipulerende.
Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse
- Typisk impulsive, har svingende og sterke affekter, har dårlig selvbilde, er selvdestruktive og inngår ustabile relasjoner. Selvmordstrusler og selvmordsforsøk er ikke uvanlige. De tenker veldig mye svart og hvitt, og de inngår ofte intense, konfliktladde forhold med andre.
Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
- Ekstremt opptatte av orden. Perfeksjonistiske, samvittighetsfulle, stivbeinte, detaljopptatte, kontrollerte. De unngår å ta beslutninger fordi de frykter å gjøre feil, og sjelden er de generøse med sin tid og sine penger. De har ofte vansker med å uttrykke følelser.
Unnvikende personlighetsforstyrrelse
- Karakterisert ved ekstrem sosial angst. Føler seg ofte utilstrekkelige, unngår sosiale situasjoner og søker jobber med liten kontakt med andre. De frykter avvisning, er nærtagende, engster seg for at de skal dumme seg ut foran andre, har en lengsel etter å bli likt og akseptert. De ønsker å oppnå sosiale forhold til andre, men føler at de er ute av stand til å klare det. De er ofte deprimerte og har lav selvfølelse.
Avhengig personlighetsforstyrrelse
- De er uselvstendige, overlater ansvaret til andre, er hjelpeløse og utrygge uten en partner. De kan få selvmordstanker når et forhold brister. De blir gjerne værende i mishandlingsforhold. De er svært nærtakende for avvisning. De føler seg ofte hjelpesløse og deprimerte.
Symptomer/ anamnese
- Viser seg ofte allerede i ungdomstiden
- Arv, oppvekstvilkår og store påkjenninger har betydning. Personen er ofte ikke klar over dette selv, derfor ofte pårørende eller venn som opplever personens måte å oppføre seg på problematisk
- Man må spørre direkte om forhold til andre mennesker og mestringsevne
Utredning i allmennpraksis
- Være oppmerksom på at personlighetsforstyrrelse kan ses ved hjernesvulst, misbruk alkohol, narkotika og medikamenter.
- Under dekke av depresjon, spiseforstyrrelse eller rus kan det skjule seg personlighetsforstyrrelser.
- Strukturerte intervjuer - men gjøres gjerne av psykolog eller psykiater.
Behandling
- Avhengig av grad. Milde personlighetsforstyrrelser er ikke uvanlige og trenger ikke nødvendigvis behandling. Mer alvorlige personlighetsforstyrrelser bør henvises til psykoterapi. Aktuelt med støttesamtaler god oppfølging fra fastlegen.
- Hovedbehandlingen ved milde PF er langtids psykoterapi.
- Det samme gjelder de mere alvorlige, men her kan det være nødvendig med innleggelser ved kriser.
- Ved angst eller depresjon kan SSRI være nødvendig. Nevroleptika ved psykotiske episoder.
Porta Medica redaksjonen 2007 Kilde: Steinar Hunskår Allmennmedisin 2003, Norsk legemiddelhåndbok 2004 NEL 2006. |
Nyttige lenker
Suicidal atferd ved ustabil personlighetsforstyrrelse - Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:2946-9
Modeller for forståelse av personlighetspatologi - Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:54-8
Medikamentell behandling av personer med emosjonelt ustabil personlighet - Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:2135-41
Verktøyet SCID-II - helsebiblioteket Mange bruker det diagnostiske skåringsverktøyet SCID-II for å vurdere om en pasient har en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV.
|