Definisjon
Malign hudforandring utgående fra melanocytter i stratum basale. Vokser invasivt og metastaserer lett. Insidensen har økt betydelig siste tiår (doblet i Norge), med en insidensøkning på 3-7% årlig. Livstidsrisiko ca 1:75. Norsk Melanomgruppe ble startet 1994, handlingsprogram ferdig 1999, er nå revidert og er tilgjengelig på Kreftforeningens nettside.
Symptomer/anamnese
ABCDE-kriteriene:
- A-assymetriske nevi
- B-border, avgrensningen er uregelmessig og uskarp, eventuelt med satellitte
- C-colour, uregelmessig og ujevn farging og forskjellige fargesjatteringe
- D-diameter, maligne melanomer er oftest > 5-7mm
- E-elevasjon, elevert overflate.
Nevi som forandrer seg raskt, samt nevi som klør og/eller blør. Disponerende faktorer: Stor soleksponering som barn/ungdom med mye solbrenthet, lys hus, mange nevi, 50-100 eller mer. Svulstens tykkelse forteller om prognosen.
Utredning i allmennpraksis
- Måling og beskrivelse av føflekken.
- Sjekke lokale og regionale glandler.
- Hvis mistanke om malignt melanom, bør pasienten henvises videre da det bør gjøres utvidet eksisjon.
Behandlingsforslag/terapivalg i allmennpraksis
- Eksisjon med minst 2mm randsone av alle nevi som fjernes på medisinsk grunnlag.
- Biopsi anbefales ikke ved mistanke om malign melanom, men biopsi øker trolig ikke faren for metastasering.
- Ved sterk mistanke om malign melanom kan det utføres eksisjon, men med minst 1-2 cm fri randsone, hvis det kan gjøres kosmetisk og teknisk tilfredsstillende. 5cm randsone bedrer ikke prognosen.
Henvisningskriterier
- Bør henvises ved sterk mistanke, og ved positiv histologi på innsendt fjernet nevus.
- Tekniske eller kosmetisk vanskelige nevi bør alltid henvises.
- Medfødte kjempenevi (>20cm) skal følges av dermatolog.
Behandling og oppfølging
- Kirurgisk behandling er det eneste som har vist sikker effekt.
- Adjuvant behandling har ikke viste sikkert dokumentert effekt (inkludert høydose interferon).
- Regional spredning til lymfeknuter er dårlig prognostisk tegn.
- Standard kjemoterapi er monoterapi med dakarbazin. Responsen er lav (15-20%).
- Oppfølging i 10 år, uansett tumortykkelse. Kontrollhyppighet avhenger av tykkelse. Ved kontroller inspiseres stedet, kontrollerer andre steder, og vurderer lokale og regionale lymfeknuter.
- Klinisk-kjemiske og radiologiske undersøkelser gjøres ikke rutinemessig ved kontroller.
Porta Medica redaksjonen 2005
|
Nyttige lenker
Melanom - Veileder for behandling av malignt melanom - Norsk dermatologisk forening
Føflekkkreft - Oncolex
Kreftforeningens nettside: http://www.kreft.no
Føflekkreft - hudlegekontoret.no
Kontroll etter behandling
Etterkontroll vil foregå ved egen lege eller hudlege. Ved malignt melanom i situ anbefales en (1) kontroll og informasjon. Deretter kontroll ved behov f.eks. en gang per år.
Ved malignt melanom som er overflatisk anbefales kontroll hver tredje måned i 1 1/2 år. Deretter kontroll ved behov f.eks. en gang per år.
Ved større tykkelse anbefales kontroll hver tredje måned i 2 1/2 år. Deretter hver sjette måned i to år. Deretter kontroll ved behov f.eks. en gang per år.
Pasient informasjon
Føflekkkreft - Helsebiblioteket
|