Infeksjon i hjernens bløte hinner. Kan være serøs (viral) eller bakteriell.
ETIOLOGI
De hyppigste årsakene til bakteriell meningitt er meningokokker, pneumokokker og Haemophilus influenzae, men meningitt kan også forårsakes av andre bakterier og virus.
DIAGNOSTIKK
Symptomer og funn
Ved bakteriell meningitt er pasienten ofte allment påvirket med feber, frysninger og hodepine. Han kan være omtåket, nakkestiv og kvalm, og han kan kaste opp. Ved meningokokksykdom forekommer ofte petekkier som ikke forsvinner ved trykk med glass mot huden. Ved serøs meningitt ses de samme symptomene unntatt petekkier, men mindre uttalte.
Laboratorieundersøkelser
Hvis mulig tas blodkulturer som sendes med pasienten til sykehuset. Hvis man ikke har blodkulturmedium, kan man forsøke å påvise etiologisk agens ved å ta prøve til bakteriologisk undersøkelse fra nasopharynx og svelg.
Differensialdiagnoser
- Encefalitt: bildet preget av bevissthetsforstyrrelser, eventuelt kramper
- Intoksikasjoner: medikamentanamnese, oftest ingen feber
- Diabetisk koma: bevissthetsforstyrrelse hos diabetiker
- Henoch Schønleins purpura: eksantem på legger og abdominalsmerter
- Virale sykdommer med eksantem
- Petekkier av andre årsaker som oppkast og kraftig hoste
ANTIBIOTIKABEHANDLING
Hvis transporten til sykehuset tar mer enn 30 minutter, gis benzylpenicillin intravenøst eller intramuskulært: voksne 3 g, barn 45 mg/kg. Intramuskulære injeksjoner settes lateralt på låret.
ANNEN BEHANDLING
Venekanyle bør legges inn før transport hvis det ikke forsinker innleggelsen. Ved manifest hypotensjon (systolisk blodtrykk under 100 mm Hg hos pasienter eldre enn 12 år, under 70 mm Hg hos pasienter under 12 år) gis intravenøs væske 20 ml/kg/time. Ved tegn på hypoksi gis oksygen på nesekateter eller maske.
FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Følg alltid med pasienten til sykehuset. Det kan oppstå komplikasjoner under transporten fordi sykdommen kan utvikle seg meget hurtig. Nærkontakter under 15 år behandles med penicillin i vanlige doser i en uke og holdes hjemme fra skole og barnehage (se avsnitt om antibiotikaprofylakse).
DOKUMENTASJON
Høiby EA, Bruun JN, Andrew M, Børve K, Brantzæg P, Halstensen A et al. Retningslinjer for diagnose og behandling av systemisk meningokokksykdom. Oslo: Helsedirektoratet, Statens institutt for folkehelse, Institutt for farmakoterapi, 1989.Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenAnsvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) |
Nyttige lenker
Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenAnsvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) |
(Opprettet 30.mar.2004, sist endret 07.mar.2012)