Furunkel og Karbunkel

Furunkel er en akutt dyp stafylokokkinfeksjon i hårfollikkel med abscessutvikling. Karbunkel er en gruppe av furunkler.

ETIOLOGI
Gule stafylokokker.

DIAGNOSTIKK
Symptomer og funn.
Furunkel forløper initialt som en follikulitt, men videreutvikles til dypere infeksjon med nekrose, puss og arrdannelse i løpet av et par uker. Vanligvis har pasienten lokal ømhet, men sjelden feber. Av og til ses kraftig rødme rundt abscessen, noen ganger med lymfangitt og lymfadenitt. Vanligvis tømmes abscessen spontant og lesjonen tilheler. Karbunkel er en mer alvorlig infeksjon, ofte med allmennsymptomer og feber. Predileksjonssteder for begge tilstander er nakke, rygg og lår.

Laboratorieundersøkelser.
Det bør tas prøve til bakteriologisk undersøkelse fra lesjonen. Ved residiv bør det dessuten tas prøve fra vestibulum nasi, eventuelt også hos kontaktpersoner og familiemedlemmer, for å finne bakteriereservoar.

Differensialdiagnoser

• Hidrosadenitt

• Enkeltstående abscess behandles med incisjon uten antibiotika. Ta bakteriologisk prøve, til bruk dersom antibiotikabehandling viser seg å bli nødvendig primært
• eller sekundært.
• Furunkulose behandles med incisjon dersom det er få element, og et peroralt antibiotikum ved mange elementer. Desinfiserende kaliumpermanganat-bad og
• drenering av hver enkelt abscesskavitet med aspirasjon fra sprøyte med påmontert kanyle kan være nyttige tiltak ved lokalbehandling. Det er antatt at gule stafylokokker
• er hyppigste årsak.
• Ved behov for systemisk antibiotika-behandling bør det gis dikloksacillin, og ved penicillinallergi
• klindamycin. Erytromycin er mindre aktuelt ved infeksjoner som ikke er helt overfladiske

• Dikloksacillin tabletter 0,5 -1 g x 4 i 10 døgn

• Dikloksacillin 250-500 x 4 i 10 døgn Alternativ ved penicillin-allergi eller andre grunner som taler imot penicillinaseresistent penicillin:

• Klindamycin 150 mg 1-2 kapsler x 3 i 10 -14 døgn

• Pas. uten påvirket allmenntilstand - insisjon. Ved lett allmennpåvirkning bør antibiotika gis i tillegg.
• Antibiotika bruk som ved furunkel.
• Utbredt furunkulose, karbunkel eller furunkel med omgivende cellulitt og/eller feber behandles med antibiotika systemisk. Infeksjon på nesen eller overleppen bør ofte behandles med antibiotika pga. risiko for utvikling av sinus cavernosus trombose.

ANNEN BEHANDLING
En furunkel behandles best med varme omslag som lindrer og fremmer tømming av lesjonen. Fluktuerende abscesser bør dreneres kirurgisk. Det kan være nok å tømme abscessen med en grov nål. Lesjoner som dreneres bør tildekkes med steril kompress.
Ved furunkulose anbefales desinfiserende bad daglig, f.eks. med kaliumpermanganat.

FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Pasienter med furunkulose er smittefarlige, og man må være påpasselig med hygieniske tiltak.
Pasienter med residiverende furunkulose kan ha nedsatt infeksjonsforsvar og bør utredes for eventuell grunnsykdom som diabetes mellitus, jernmangel etc.
Residiverende furunkulose trenger som regel henvisning til dermatolog.

KILDE
Swartz MN. Cellulitis and subcutaneous tissue infection. I: Mandell, Douglas and Bennett`s principles and practice of infectious diseases. New York: Churchill Livingstone, 1995: 909-28.
Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten - 2008