Definisjon
- Ufrivillig vannlatning hos barn under søvn. Også kalt nattevæting. Definert som 2 hendelser pr. mnd for barn under 7 år og 1 gang pr mnd. for barn fra 7år og eldre.
- Medfødte skader på nyrer og urinveier skal ikke være tilstede.
- Primær (aldri hatt kontroll)
- Sekundær (etter tørr periode minst 6 mnd)
- Nattevæting (enuresis nokturna) hyppigst (80%)
Symptomer/anamnese
- Primær - alltid vært sengevæter- ingen infeksjon, ingen organiske eller psykologiske årsaker
- Sekundær - tidligere tørr i over 6mnd. Tenk på infeksjon, psykiske, sosiale årsaker.
- Klinisk normale funn.
Utredning i almennpraksis
- Utelukk infeksjon med urinstix.
- Generell klinisk undersøkelse spesielt rygg og abdomen - inspeksjon genitalia.
- Ved mistanke om organisk årsak - henvise videre til ultralyd nyre og urinveier.
- Dagenurese: Henvis tidligere for utredning.
Behandlingsforslag
- Behandling skal individualiseres og er sjelden aktuelt før skolestart
- Rådgivning av barn og foreldre: Bruk belønningsprinsippet og ros fine dager. Ikke straff de dårlige dagene. Få barnet aktivt med, gi evt. væskerestriksjon 3 timer før leggetid. Ta evt. barnet opp når foreldrene legger seg. Før "nattbok".
- Alarmsystem: Prinsippet er læring ved betinging, Å trene hjernens autonome kontroll. Metoden gir best resultat fra 8 år, men kan brukes ned til 6 år. Det er viktig med adekvat instruksjon, motivasjon og oppfølging med "nattbok". Finnes 2 typer - minialarm til truse og alarmmatte.
- Alarmen bør forsøkes minst 8 uker og kan seponeres etter 3 uker med tørre netter.
- Medikamentelt er Desmopressin nesespray/tabletter førstevalg.
- Kombinasjon med alarmapparat og Desmopressin kan være effektivt.
- Desmopressin (Minirin) tabletter - starte med anbefalt startdose og økning etter 3 uker.
- Behandling 3mnd. - 1uke seponering - ny 3mnd. periode ved residiv. Behandlingen kan strekke seg over flere år.
- Antidepressiva - dokumentert effekt. Lite brukt.
Henvisningskriterier
- Sekundær enuresis - Når årsak ikke åpenbart psykososial, infeksjon
- Behandling 1 år i allmennpraksis uten effekt
(Opprettet 12.jan.2004, sist endret 07.sep.2007)