Hidrosadenitt

Residiverende inflammasjon i svettekjertlene.

ETIOLOGI
En inflammatorisk tilstand med til dels ukjent etiologi, men en tilstopping av svettekjertler kan være årsaken. I noen tilfeller kan det påvises gule stafylokokker og aerobe og anaerobe bakterier som har gitt infeksjon og dyp abscessdannelse.

DIAGNOSTIKK

Symptomer og funn
Vanligst hos kvinner. Initialt ses rødlig irritasjon rundt hårfollikkel. Tilstanden progredierer til abscess som ofte perforerer spontant. Etter hvert kan det dannes arr, keloid og kroniske fistler med purulent sekresjon. Lesjonene lukter ofte ille pga. anaerobe bakterier. Predileksjonssteder er aksiller, lyske og perineum.

Laboratorieundersøkelser
Bakteriologisk undersøkelse (aerob og anaerob dyrkning) av purulent sekret.

Differensialdiagnoser
  • Follikulitt og furunkulose.
  • lymfadenitt
ANTIBIOTIKABEHANDLING
Ofte spontan perforasjon og tilheling, og man kan som regel avstå fra antibiotikabehandling. Ved langvarige besvær og hyppige residiv kan antibiotika gis i henhold til bakteriefunn og resistensmønster.

Mild Hidrosadenitt: Klindamycin liniment 2 ganger daglig, bør ikke
brukes kontinuerlig.
Alternativt: klindamycin 150-300mg x 3 i 10-14 døgn

Middels Hidroadenitt: Behandlingstid med antibiotika er avhengig av klinisk respons, ofte 2-6 mnd.
  • Doksycyclin 100 – 200 mg x 1
  • Tetracyclin / oxytetracyclin 250 mg – 500 mg x 2
  • Lymecyclin 150 mg – 300 mg x 2
  • Erytromycin 250 mg – 500 mg x 2
Erytromycin er førstevalget til barn < 10-12 år

Uttalt alvorlig Hidrosadenitt - henvises kirurg eller hudlege.

ANNEN BEHANDLING
Vask med klorheksidin 0,5-2 mg/ml morgen og kveld for å redusere mengden av hudbakterier på infeksjonsstedet kan muligens forhindre residiv. Deodoranter o.l. som tetter porer skal unngås. Hos noen kvinner kan sykdommen kureres eller dempes med østrogener (p-piller). Ved residiverende sykdom er kirurgisk behandling førstevalg.

FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Ved residiver på tross av gjentatte antibiotikabehandlinger anbefales henvisning til kirurg eller dermatolog.

DOKUMENTASJON
Parks RW, Parks TG. Pathogenesis, clinical features and management of hidradenitis suppurativa. Ann R Coll Surg Engl 1997; 79: 83-9.

Shelley W, Shelley ED. Hidratenitis suppurativa. I: Advanced dermatological therapy. Philadelphia: Saunders, 1987: 249-52.

Hidratenitis suppurativa. I: Rook et al. Textbook of dermatology. Oxford: Blackwell Science, 1998: 1176-9.

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2008
Nyttige lenker


Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.



(Opprettet 17.nov.2004, sist endret 12.feb.2013)