Vulvovaginal soppinfeksjon.
ETIOLOGI
Hovedsakelig Candida albicans, eventuelt andre gjærsopper. Antibiotikabehandling som påvirker normalfloraen disponerer for oppvekst av sopp. Opptil 1/3 av gravide får soppvaginitt. Det er overhyppighet av tilstanden hos kvinner med diabetes eller immundefekt.
DIAGNOSTIKK
Symptomer og funn.
Hovedsymptomet er vaginal kløe, ofte med hvit klumpet utflod og dysuri. Ved gynekologisk undersøkelse er labia og introitus ofte røde og betente og med hvitaktig løstsittende belegg.
Laboratorieundersøkelser.
Ved typiske symptomer stilles diagnosen klinisk. Ved tvil kan man tilsette en dråpe 10 % kalilut til vaginalsekretet på et objektglass. Objektglasset varmes opp, og ved mikroskopi kan mycel ses hos 50-70 %. Hvis mikroskopien er negativ, bør diagnosen stilles ved kombinasjonen av kliniske funn, dyrkning og normal pH 4,5 i vagina. Luktprøve med kalilut er negativ. Ved tvil om diagnosen og ved residiv skal dyrkningsprøve sendes på Stuarts medium.
Differensialdiagnoser
- Bakteriell vaginose
- Eksem
- Trichomoniasis, herpes genitalis
ANTIBIOTIKABEHANDLING
Akuttbehandling
- De ulike imidazolpreparatene er like effektive. Lokalbehandling er likeverdig med per oral fluconazol.
- Lokalbehandling er førstevalg, men kan gi irritasjon av slimhinne.
- Per oral behandling kan gi kvalme, hodepine og abdominalsmerter og i sjeldne tilfeller leveraffeksjon.
- Langvarig selvbehandling med lokale soppmidler kan gi irritasjon av slimhinnene.
- Kondomgummi kan påvirkes av mikonazol og ekonazol og sikkerhet reduseres.
Alternativ 1 - lokalbehandling:
- Imidazol (clotrimazol, mikonazol eller ekonazol) vagitorier 1-3 kvelder, eventuelt supplert med imidazol krem i labial, perineum- og perianalområdet x 2-3 i 1-2 uker. Behandlingstiden varierer etter valg av preparat og styrke.
- Det er like god effekt av endose- som flerdoseregime.
- Imidazolpreparatene er reseptfrie.
Alternativ 2 - per oral behandling:
- Peroral behandling med fluconazol kapsel 150 mg endose. Fluconazol er reseptbelagt.
Residivbehandling
- Residiv av vulvovaginal candida behandles primært som akutt. Behandlingen individualiseres etter hvor hyppige residivene opptrer. Ingen av alternativene er bedre dokumentert enn andre.
- Ved manglende symptomkontroll og minst fire dokumenterte episoder per år kan et av følgende alternativer prøves. Behandlingstid på inntil 6 måneder anbefales.
Alternativ 1 - lokalbehandling:
- Imidazol vagitorie 500 mg per uke eller per måned ved menstruasjonstidspunkt.
Alternativ 2 - per oral behandling:
- Fluconazol 100-150 mg per uke eller Fluconazol 100 -150 mg per måned ved menstruasjonstidspunkt
- Etter to doser bør behandlingseffekt kontrolleres med klinisk undersøkelse og dyrkningsprøve.
- For å oppnå symptomkontroll initielt kan to eller tre kapsler fluconazol à 100 mg gis med 72 timers mellomrom.
- Langtidsbehandling (seks måneder) reduserer tilbakevendende symptomer under behandlingen, men langtidseffekt etter avsluttet behandling er vanskelig å oppnå. Resistens eller overvekst av andre candidaarter ikke sett.
Gravide og ammende
- Det er økt risiko for infeksjon i svangerskap.Infeksjon under fødsel kan smitte barnet i fødselskanalen.
Behandling
- Et imidazolpreparat som lokalbehandling i syv døgn (kurerer 90 %)
- Fluconazol skal kun brukes på streng indikasjon i svangerskapet. Verken lokal eller systemisk behandling utover 2 uker anbefales i svangerskapet.
ANNEN BEHANDLING
Det er ikke dokumentert at partnerbehandling nedsetter residivfrekvensen. Det er heller ikke dokumentert at yoghurt eller skylling med melkesyre har effekt.
Kilde:
Jerve F. Recurrent vulvo-vaginal candidiasis. J Obstet Gynecol 1994; 14(Suppl. 2): 128-36.
Guidelines for treatment of sexually transmitted diseases. MMWR 1998; 47(RR-1), Atlanta, USA, 1998.
Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2008 |
Nyttige lenker
Vulvovaginitt-candida - Legemiddelhåndboka
Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenAnsvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
Pasient informasjon
Underlivssopp - Helsebibliotekeket |
(Opprettet 21.mar.2004, sist endret 14.feb.2012)