Beskrivelse: Betydelig økning i antall maneter på verdensbasis pga overfiske og klimaendringer, særlig i Middelhavet, Asia (særlig Thailand) og Australia. Finnes i de fleste farvann, i størrelse fra et par mm til arter med meterlange tentakler. I Norge ganske uskyldige arter som bare lager lokal irritasjon. I tropiske farvann og Middelhavet finnes andre arter som kan gi livstruende sykdommer. Tentaklene har nesleceller, som består av en kapsel fylt med gift og med en spent pisk innvendig. Denne utløses ved berøring og pisken bringer giften ned i huden. De lever av plankton og småfisk som blir fanget i tentaklene.
Portugisiske krigsskip (Physalia phisalis, i Australia kalt bluebottle), vanligst i Australske og Indonesiske farvann, og finnes i mest i subtropiske farvan, men kan finnes i alle tropiske og tempererte farvann og er observert sporadisk opp til England. Det er en kolonimanet som har en gassfylt flottør som kan bli 30cm lang og stikker opp av vannet og fanger opp vinden og kan derfor forflytte seg fort. Under flottøren slepes tentakler opp til 10m lange og med nesleceller med meget kraftig gift som den bedøver og dreper sine byttedyr (fisk) med. Fisk opp til makrellstørrelse kan lett bli drept. Mennesker kan også dø hvis tilstrekkelig brent.
Pelagia noctiluca (mauve stinger) har lampeskjerm form og diameter opp til 10cm, og med tentakler opp til 3m. Den kan avgi lysglimt når vannet omkring er i bevegelse, som turbulens etter en båt. Den er i betydelig vekst i Middelhavet og ser også til å spre seg ut på den afrikanske og europeiske Atlanterhavs kyster, bla omkring England og i Nordsjøen. Meget sterk gift i tentaklene. Maneten var ansvarlig for at en mengde oppdrettsfisk døde i 2007.
Kubemanet (=sjøveps, carybdea alata, box jellyfish), kubeform, opp til 35cm, men med tentakler opp til 3m lange, og finnes i Asia og Australia, nær land. Sterk gift, som kan drepe mange mennesker og av mange betraktet som verdens giftigste dyr. Er ganske raske svømmere, har øyne og kan unnvike fiender og oppsøke bytter.
Glassmaneter har også tentakler, men korte, og med nesleceller, og kan forårsake lokal reaksjon hos barn med tynn hud og hvis trådene kommer in på øyet.
Det gis ingen generell anbefaling om ikke å bade eller dykke, da det generelt ikke er farlig å bade. Men man må lytte til lokale råd, og selv også være oppmerksom.
Symptomer: Norske maneter gir sjeldent systemiske reaksjoner. Allergisk reaksjon spiller betydelig rolle. Etter kontakt oppstår meget raskt smerter og lokal hudreaksjon. Huden blir rød-rosa, eventuelt også hvit hevelse, og sjeldent oppstår blemmer eller sår. Systemisk reaksjon oppstår etter ca 15 min men avhengig av art, størrelse og mengden av eksponering. Barn er mest utsatt pga den tynne huden. Smertene forsvinner i løpet av 1/2 time, men hudforandringene kan stå i flere dager/uker.
Kubemanet: Sterke smerter, hodepine, kvalme, oppkast, diare, hoven/rød/sår hud, vanske med åpuste, svelge og snakke, skjelving og svetting, uregelmessig puls, hjertesvikt.
Systemiske reaksjoner: Kardiologiske (blodtrykksfall, arytmi), respiratoriske (bronkospasme, lungeødem, rhinitt), nevrologiske (svimmelhet, uvelhet, hodepine, evt koma og død), gastrointestrinale (kvalme, diare, sikling), annet (konjunktivit, iridocyklitt, feber, nyresvikt).
Umiddelbar behandling: Synlige brenntråder fjernes raskest mulig. Bruk hansker, pinsett eller pinne, eventuelt barberhøvel og barberkrem (men ikke hvis blemmer eller sår). Skyll grundig med sjøvann. IKKE bruk ferskvann og IKKE skrubb. 5% eddik (mateddik) påført i 1/2 time inaktiverer giftstoffene. Ved milde systemiske symptomer bør personen tilses første døgn. Anafylaktisk reaksjon behandles i henhold til generelle retningslinjer for behandling a dette. Se kapittel i Portamedicus, A kuttmedisin.
Oppfølgende behandling: Etter at neslecellene er fjernet kan brukes lokalbedøvende midler ( f.eks. lidocain krem, salve, spray), senere eventuelt steroidkremer hvis ikke sår eller infeksjon. Hvis allmennsymptomer: Paracetamol eller NSAID. Ved allergiske reaksjoner: Antihistamin eller prednisolon. Ved blemmer eller sår: Gi tetanus profylakse. Ved infeksjon: Ta baktus, eller behandle med penicillinase resistent penicillin. Hvis personen utvikler fortykket arr: Trykkbandasje eller silikonplaster.
Forebyggelse: Unngå å bade hvis maneter tilstede i nærheten, særlig i tropiske farvann, og generelt for barn. Vannfast solkrem sies å ha noe virkning, men dette er dårlig dokumentyer. Det er nylig utviklet badedrakt som dekker trunkus og som beskytter. Eneste sikre: Heldekkende våtdrakt eller tørrdrakt.
Portamedicus redaksjonen februar 2009