Definisjon
Tropesykdom (Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika) som overføres gjennom anopheles myggen. Ca. 50-100 tilfeller meldes MSIS i Norge hvert år. Cyclusen starter ved at hunnmyggen suger blod fra en person med malaria. Parasitten har sin seksuelle reproduksjonscyclus i myggen, kommer etter hvert inn i dens spyttkjertler, hvoretter den injiseres inn i mennesket hvor den har sin aseksuelle cyclus Denne starter i levercellene som merozoitter. Disse invaderer de røde blodlegemene og transformeres til trophozoitter. Blodlegemene sprekker og parasittene tømmes ut i blodbanen, noe som utløser symptomene.
Det er 4 hovedtyper av malariaparasitten, hvorav Plasmodium falciparum er den farligste, mens P. ovale, P. Vivax og P. Malaria er mindre alvorlige. Pre-erytrocytt shizonter fra ovale og vivax kan leve latent i leverceller i 2-3år, men ikke de andre formene. Inkubasjonstiden er 12-14 dager for P. falciparum, 10-12 for P. vivax og ca. 1 mnd for P. malariae. Schizonten kan feste seg i karveggen og blokkere mindre arterioler i ulike organer (hjerne, nyrer (blackwater fever), netthinne, mage/tarm, lunger, men kan også gi hypoglykemi og hyperinsulinemi som forverres av kinin).
Symptomer/anamnese
Pga profylaktisk medikasjon kan malaria ofte opptre atypisk. Anamnestisk er det viktig å få klarhet for eksponering. Har man vært i endemisk område mindre enn 7 dager kan malaria utelukkes pga inkubasjonstiden. Symptomer kan oppstå opp til 3 mndr etter eksponering (i blant latent 2-3 år). Initialsymptomene er feber, hodepine og ledd- og muskelsmerter. Etter få dager kan man få anemi, ikterus, hepatomegali, splenomegali, malaria paroksysmer/anfall ,uvelhet, generell sykdomsfølelse, høye febertopper 39-41 C, rask puls, polyuri, økende hodepine og kvalme. Etter et par timer faller temperaturen samtidig som det oppstår intense svettetokter. Avhengig av malariatype svinger dette med 2-3 dagers intervaller.
Utredning i allmennpraksis/undersøkelser som ønskes utført
Ved mistanke om malaria skal pasienten innlegges. Diagnosen stilles ved utstryk i tynn og tykk bloddråpe, som farges ufiksert med Giemsa farging med hemolysering av de røde blodlegemene. Man teller antall parasitter og forholder tallet til antall leukocytter. Det finnes også dippstikk tester til bruk ved reiser, med disse er upålitelige.
Henvisningskriterier
Ved mistanke skal sykehus kontaktes med tanke på innleggelse.
Forebyggelse
Viktigst er å unngå å bli stukket! Bruk repellenter DEET (N-N dietyl- metatoluamid) og klær med lange ermer og ben, særlig ved/etter solnedgang og ved soloppgang. Bruk impregnerte myggnett rundt sengen og sørg for at det slutter helt tett og ikke har huller. Myggnetting foran vinduene er også nyttig. Hotellfrom med airconditioning regnes å være trygge. Medikamentell profylakse er nødvendig. Hvis oppholdet skal vare mer enn 3 mndr. bør man vurdere å i stedet bruke akuttpakke/akutt behandling. Hvilket middel som er best egnet varierer fra land til land. De fleste steder vil mefloquin, proguanil-atovakvon, eller klorokin-proguanil dekke. I indre grensestrøk av Thailand, og Burma er doxycyklin anbefalt.
Porta Medica redaksjonen, mars 2004.
|
Nyttige lenker
Norsk legemiddelhåndbok
prosedyrer
Malaria
Rickettsioser
Schistosomiasis
-----------------------------------------
Vaksinasjon ved utenlandsreiser - folkehelseinstituttet
|