Restless leg syndrom, rastløse-, hvileløse ben

Definisjon
Episoder med uimotståelig trang eller behov til å bevege underekstremitetene, særlig i ro og nesten bare om natten. Primærformen er recessivt dominant tilstand, sekundærformen ofte relatert til til graviditet, jernmangel (også uten anemi), folinsyremangel, diabetes, nyresvikt, nevropatier, polynevropati og reumatoid artritt. En del medikamenter kan utløse restless legs, blant annet nevroleptika, tri- og tetrasykliske antidepressiva og metoklopramid. Insidens ca 10%, og trolig dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn. Oppstår ofte før 20 års alder, men hyppighet øker med alder. Dopaminerge systemer er trolig involvert i patogenesen og har dette felles med Parkinson.

Symptomer/anamnese

Diagnostiske kriterier:

Obligatoriske:
A: Påtrengende behov for å bevege bena - vanligvis ledsaget av en      ubehagelig følelse
B: Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet
C: Symptomene mildnes eller opphører helt ved bevegelse av bena
D: Symptomene forverres om natten

Kliniske trekk til støtte for diagnosen:
A: Andre i familien har samme plager
B: God respons på behandling med dopaminerge medikamenter
C: Periodiske bevegelser av bena i våken tilstand og under søvn

Andre diagnostiske trekk:
A: Vanligvis kronisk forløp
B: Søvnproblemer
C: Normal generell og nevrologisk status ved den primære formen

Utredning i allmennpraksis
  • Restless legs rating scale (0-40, som er mest uttalte symptomer) anamnese i forhold til diagnostiske kriterier.
  • Hb, ferritin, TIBC, folat, blodsukker, kreatinin. Orienterende nevrologisk undersøkelse.
Behandlingsforslag
  • Mange trenger ikke behandling.
  • Generelt har dopaminerge medikamenter god effekt og er førstehåndsmiddel, men det finnes ikke holdepunkter for å velge ett fremfor andre. Dog er det to medikamenter med denne indikasjonen godkjent i Felleskatalogen:
  • Pramipexol (Sifrol, start med 0,088mg rett før sengetid, øk dosering inntil 3 tabletter)
  • Ropinirol (Adartrel) evnt  (Requip som er samme substans, men ikke indikasjon i Felleskatalogen) skal tas rett før sengetid og doseres 0,25mg de to første dagene, 0,5mg resten av uken. Økes med 0,5mg pr uke inntil optimal effekt, til max 4mg dgl. Gjennomsnittlig dose er 2mg daglig.
  • Alternativer kan være Levodopa (Madopar, Sinemet 50-100mg 1t før sengetid), bromkriptin (Parlodel 7,5mg før sengetid),  cabergolin (Cabaser), pergolid (Permax).
  • Eventuelt kan prøves karbamazepin, klonazepam, propranolol, gabapentin (Neurontin: Gabapentin 600mg dgl - 2400mg dgl, vanlig dose 1800mg)
Henvisningskriterier

Usikker diagnose og dårlig behandlingseffekt med vedvarende plagsomme symptomer.


Porta Medica redaksjonen november 2009
Nyttige lenke

Restless legs - Helse Bergen






Pasient informasjon

Rastløse ben - NHI.no



(Opprettet 26.jun.2005, sist endret 17.nov.2011)


Emneord (TAGS):