Urent sår eller infeksjon forårsaket av bitt fra dyr eller mennesker.
ETIOLOGI
Over halvparten av katte- og menneskebitt blir infisert, hundebitt sjeldnere. Ved hunde- og kattebitt er Pasteurella multocida vanlig årsak til infeksjon, og ved hundebitt kan Capnocytophaga canimorsus forårsake alvorlig livstruende infeksjon, særlig hos immunsupprimert pasient. Infeksjonene kan være polymikrobielle med både aerobe og anaerobe bakterier. Gule stafylokokker, alfa- og beta-hemolytiske streptokokker og Bacteroides kan også gi infeksjoner i bittsår. Slangebitt gir sjelden infeksjon.
DIAGNOSTIKK
Symptomer og funn.
Det kan ses merker etter tennene, hudavskrapning eller kjøttsår. Tegn til infeksjon kommer først etter mer enn åtte timer. Infeksjonen kan manifestere seg som cellulitt med illeluktende sekresjon. Av og til forekommer lymfangitt, forstørrete regionale lymfeknuter og feber.
Laboratorieundersøkelser.
Prøve til bakteriologisk undersøkelse bør tas fra alle infiserte sår. Røntgenundersøkelse skal utføres hvis et ben eller et ledd er penetrert eller infisert.
ANTIBIOTIKAPROFYLAKSE OG -BEHANDLING
Profylakse:
- Overfladiske skader: ingen antibiotikaprofylakse
- Lav risiko, dypere skade: vurder antibiotikaprofylakse
- Ved høy/økt risiko og dypere skade: Antibiotikaprofylakse i 5 døgn
Voksne: Fenoksymetylpenicillin 660 mg x 3
Barn: Fenoksymetylpenicillin 8 mg/kg x 3
Behandling av infeksjon: Infeksjon behandles i 10 døgn
Katt eller hundebitt:
Voksne: Fenoksymetylpenicillin 660 mg x 3
Barn: Fenoksymetylpenicillin 8 mg/kg x3
Menneskebitt:
På grunn av særlig sammensetning av munnhuleflora gis:
Voksne: Fenoksymetylpenicillin 660 mg x 3 + dikloksacillin 500 mg x 3
Barn: Fenoksymetylpenicillin 8 mg/kg x 3 + dikloksacillin 250 mg x 3 (>20 kg)
Ved penicillinallergi, eller ved manglende terapirespons:
ANNEN BEHANDLING
Vanlig sårstell med såpe og vann og eventuell revisjon og fjernelse av devitalisert vev er viktig ved alle bittskader. Hvis såret er mindre enn åtte timer gammelt, kan man vurdere primærsuturering ved samtidig antibiotikaprofylakse. En boosterdose tetanustoksoid skal gis hvis det er mer enn fem år siden siste vaksinasjon.
Immobilisering og høyt leie av hånd eller ben er en viktig del av behandlingen.
FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Pasienten bør ofte følges opp allerede ett døgn etter første besøk. Hvis det er økende smerter, cellulitt og hevelse, eller såret når inn til ben eller ledd, skal pasienten innlegges. Menneskebitt kan være meget alvorlige, og bitt på hånd og fingre kan føre til amputasjoner.
DOKUMENTASJON
Cummings P. Antibiotics to prevent infection in patients with dog bite wounds: a meta-analysis of randomized trials. Ann Emerg Med 1994; 23: 535-40.
Dahl E. Dyrebitt ved Oslo kommunale legevakt. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 2614-7.
Goldstein EJ. Bite wounds and infection. Clin Infect Dis 1992; 14: 633-8.
Hermann CK, Hansen PB, Bangsborg JM, Pers C. Bakterielle infektioner som komplikation til hundebid. Ugeskr Læger 1998; 160: 4860-3.
Moore F. "I`ve just been bitten by a dog". BMJ 1997; 314: 88-90.
Kilde: Prosedyrene er hentet fra "Antibiotikabehandling i allmennpraksis" utgitt av Helsetilsynet år 2000. Revidert etter Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2008
|
Nyttige lenker
Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Kortversjonen - Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Hud- og bløtinfeksjoner
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
Infeksjoner ved bitt - Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:3194-6
|
(Opprettet og sist endret 23.jun.2011)