Angstlidelse - Generalisert (GAD)

Definisjon
  • Angstfylt bekymring sammen med kronisk anspenthet er det sentrale symptomet ved Generalisert Angstlidelse (GAD)
  • Angstfylt bekymring er vedvarende (over 6 mnd) og uten kontroll. Grunnene for bekymring er dagligdagse som for eksempel økonomi, helse, avtaler, ulykker osv. men de blir forstørret i omfang og intensitet. Pasienten greier ikke berolige seg selv i forhold til bekymringen og mister dermed kontrollen over dem.
  • Kronisk anspenthet. De sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende uro, trettbarhet, muskelspenninger-og smerter, søvnvansker, konsentrasjonsvansker og irritabilitet.
Symptomer/anamnese
  • Pas. har ofte angstsymptomer de fleste dager over lengre tid - symptomene kommer stadig tilbake.
  • Symptomer utløses ofte ved stress og psykiske belastninger.
  • Depresjon forekommer hos ca. 2/3 av pasienter med generalisert angst. Panikklidelse forekommer hos 1/4. Alkoholmisbruk forekommer hos mer enn 1/3.
  • Kartlegge faktorer som alkohol, medikamenter, søvn, døgnrytme, familie og arbeidssituasjon og somatiske lidelser.
  • Forsøk å vurdere type angstlidelse og alvorlighetsgraden. Spørre pasienter med langvarige funksjonelt pregede smerter og tretthet, om de har overdreven angst og bekymring.
  • HADS (Hospital angst og depresjonsskala, selvutfylling med sju spørsmål om angst og sju om depresjon) HAD skala (pdf)
  • KAS (KAS er en forenkling og forkorting av den mye brukte Hamiltons angstskala (HAM-A). KAS tar sikte på å dekke de ulike sidene, ved det folk vanligvis kaller angst: Psykisk og muskulær anspenthet, skvettenhet, angstfylt bekymring, engstelse for det som kommer til å skje, rastløshet og panikkanfall.  KAS (pdf)
Undersøkelse i allmenpraksis
  • Somatisk undersøkelse
  • BT, puls, vurdere EKG
  • Thyreoidea prøver
Behandlingsforslag
  • Allmennlegen bør kunne behandle ukompliserte angstlidelser ved støttende samtaler, og instruere i enklere eksponeringsterapi.
  • De fleste pasienter med angst og depresjon vil ha nytte av å drive fysisk trening.
  • Ved angstlidelsene er antidepressiver effektive som Efexor,Cipralex, Seroxat. TCA kan også benyttes.
  • Buspiron har godkjent indikasjon ved generalisert angstlidelse.
  • Lyrica (pregabablin) har også effekt på GAD.
  • Nevroleptika bør ikke brukes.
  • Benzodiazepiner har god effekt, men bør ikke brukes som fast medikasjon.
  • Psykoterapi i form av gradert eksponering for angstvekkende situasjoner og kognitiv bearbeiding av katastrofetanker er ofte effektivt ved angstlidelser. Slik behandling kan kombineres med medikamenter.
  • Det finnes også mye god selvhjelps-litteratur beregnet på pasienter om hvordan man takler angst .
  • Alkohol kan være angstdempende, men selvmedisinering med alkohol ved angstlidelser må sterkt frarådes.
Henvisningskriterier
  • Manglende effekt av behandling i allmennpraksis.
  • Pasienter kan søkes til psykiater eller klinisk psykologspesialist der pasienten kan få behandling i form av gruppeterapi, eksponeringsterapi og samtalebehandling.
  • Ved svær, invalidiserende akutt angst forårsaket av psykotiske symptomer, akutt krise, suicidalitet eller abstinens, kan det noen ganger være nødvendig med akutt innleggelse.



Porta Medica redaksjonen 2007.
Kilde: Angst og tvang. Trond F. Aarre og Leif Edward Ottesen Kennair . Stiftelsen psykiatrisk opplysning.
Hunskår S (red). Allmennmedisin, klinisk arbeid. Oslo: ad Notam Gyldendal, 2 utg. 2003
Norsk Elektronisk legehåndbok.
Nyttige lenker

Hva er god behandling av angsttilstander i allmennpraksis?
Utposten utgave 07/08-2003


Angstlidelser - Legemiddelhåndboka

Angst - Referenceprogram for angstlidelser hos voksne (PDF)
Utgiver: Sundhedsstyrelsen - Danmark.

Norsk forening for kognitiv terapi oversikt kognitive terapeuter


Skåringsverktøy


Pasient informasjon

Angst - NHI.no



(Opprettet 12.jan.2004, sist endret 22.nov.2011)