Osteoporose

• Normal benmasse: Benmasse (BMD/BMC) større eller lik 1 standardavvik under gjennomsnittet til friske, unge, voksne kvinner (T-score >-1). Benmasse (BMD/BMC) større eller lik 1 standardavvik under gjennomsnittet til friske, unge, voksne kvinner (T-score >-1).
• Lav benmasse (osteopeni): Benmasse (BMD/BMC) i området mellom 1 og 2,5 standardavvik under gjennomsnittet til friske, unge, voksne kvinner (-1> T-score >-2,5). Benmasse (BMD/BMC) i området mellom 1 og 2,5 standardavvik under gjennomsnittet til friske, unge, voksne kvinner (-1> T-score >-2,5).
• Osteoporose: Benmasse (BMD/BMC) 2,5 standardavvik eller mer under gjennomsnittet til friske, unge, voksne kvinner (T-score <-2,5). Benmasse (BMD/BMC) 2,5 standardavvik eller mer under gjennomsnittet til friske, unge, voksne kvinner (T-score <-2,5).
• Etablert osteoporose: (ofte kalt uttalt eller klinisk manifest osteoporose) Benmasse (BMD/BMC) 2,5 standardavvik eller mer under gjennomsnittet til friske, unge, voksne kvinner og et eller flere lavenergibrudd (osteoporosebrudd + T-score <-2,5). (ofte kalt uttalt eller klinisk manifest osteoporose) Benmasse (BMD/BMC) 2,5 standardavvik eller mer under gjennomsnittet til friske, unge, voksne kvinner og et eller flere lavenergibrudd (osteoporosebrudd + T-score <-2,5).

• Vurder risiko for osteoporose utvikling: uheldige livstilsforhold som røyking, høyt alkoholforbruk, liten fysisk aktivitet, topp idrettsutøvere, dårlig ernæring, lav kroppsmasseindeks, fallrisiko.
• Årsaker til sekundær osteoporose som langvarig immobilisering, spesielle sykdommer ( som for eksempel hyperthyreose, hyperparathyreoidisme, kronisk nyre-tarm- og leversykdom). Leddgikt og astma med steroidbehandling > 6 mnd. Langvarig østrogenmangel (anorexi, treningsindusert amenore), tidlig menopause < 45 år.
• Ryggsmerter hos postmenopausale kvinner. Tidligere frakturer ved mindre traumer. Osteoporose i familien.

1. Å kvantifisere risiko for brudd i fremtiden
2. Å påvise evt. årsaker til osteoporose
3. Å identifisere personer med osteoporose ifølge WHO`s definisjon

• Risikofaktorer for brudd
• Høydetap, kyfose, lav vekt/høyde ratio.
• Utelukke differential diagnoser som myelomatose, hyperparathyroidisme , carsinomer, hyperthyreose og ostemalaci.
• Ryggsmerter og nedsatt funksjon

• SR, hb, urinstix, kalcium/fosfat, S-ALP, albumin, kreatinin, ferritin, TSH,  plasma elfo, PTH, Vit D, prolaktin, kortisol, s- fe, folat, testosteron (menn).
• Evt. i tillegg: urin - Bence Jones prot. - urin calcium .
• Rtg th-col . ved ryggsmerter, ryggdeformiteter og for påvisning av kompresjonsfrakturer. Viktige differensialdiagnoser ved røntgenologiske vertebrale kompresjonsfrakturer - Myelomatose og Cancer mammae
• Beintetthetsmålinger.

• Osteomalasi
• Renal osteodystrofi

• Pasienter med risiko for sekundær osteoporose (obs. perorale kortikosteroider i mer enn tre måneder)
• Postmenopausale kvinner som har hatt lavenergibrudd etter menopause, eller som har to av følgende risikofaktorer:
• Menopause før 45 år
• Lav vekt (KMI lavere enn 22 kg/m2) og/eller betydelig vekttap hos normalvektige
• Arvelighet (hoftebrudd hos mor dobler risiko)
• Røyking
• Andre tilstander som kan påvirke risikoen for brudd (sykdom eller legemiddel)
• Falltendens (for eksempel ett-to fall per år)

• Redusere risikofaktorer,
• Økt fysisk aktivitet
• Bedret kosthold

• Basisbehandling: Kalsiumtilskudd 500-1000 mg/døgn. D-vitamin tilskudd 400-800I.E. (tilsvarende 2 ss tran) pr.døgn til alle. Mange eldre har lavt innhold av vitamin D i blodet. Innvandrerkvinner er spesielt utsatt for vitamin D-mangel

• Hos personer som behandles med kortikosteroider er det vist at tilskudd av kalsium og vitamin D reduserer beintapet.
• Østrogen har en god effekt på vanlige postmenopausale plager som hetetokter og slimhinneatrofi i underlivet. Det er i dag enighet om at østrogen ikke lenger bør brukes som behandling av osteoporose til postmenopausale kvinner unntatt når det er tilleggsindikasjoner som postmenopausale plager. Kvinner med prematur menopause kan substitueres med østrogen frem til vanlig menopausealder (51 år).
• Ved uttalt osteoporose hos de aller eldste er valget calcium og vit D tilskudd.

• Bisfosfonater er førstevalgsbehandlingen av etablert osteoporose hos både kvinner og menn. Pasienter som får bisfosfonater, bør også få tilskudd av kalsium og vitamin D

• SERM (selective estrogen receptor modulators) er ikke-hormonelle medikamenter som binder seg til østrogenreseptorer. Raloxifen (Evista) reduserte risikoen for radiologisk påviste vertebrale brudd hos postmenopausale kvinner med osteoporose etter tre års behandling og blant kvinner med etablert osteoporose eller flere vertebrale brudd Behandlingen er forbundet med omtrent samme økning i risiko for venøs tromboemboli som ved østrogenbehandling.

For å gjøre det lettere for allmennpraktikeren å velge riktig strategi ved utredning og behandling av mulig osteoporose, er det laget et flytdiagram. Diagrammet viser behandlingsalternativene for postmenopausale, kaukasiske kvinner med mistanke om primær osteoporose. Anbefalingene må sees som generelle retningslinjer. Det vil imidlertid ofte være nødvendig med individuell tilpasning.  Hentet fra Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd 2005.

Refusjonsvilkår:

Etablert postmenopaual osteoporose med høy risiko for virvelfrakturer. Behandling av etablert osteoporose hos menn.Refusjonskode: ICPC L95 osteoporose - vilkår

• Didronate® tbl. 400 mg,

• Fosamax® tbl 10 mg,

• Bonviva®, gis hver 3. måned som vanlig intravenøs injeksjon

• Aclasta®, gis som intravenøs infusjon over minst 15 minutter en gang i året.