Melkeerstatninger

Det finnes hovedsakelig tre typer av melkeerstatning:

· Kumelkfri erstatning.

· Hydrolysert kumelkerstatning som fortsatt inneholder deler av kumelkproteinet men som er lettere å fordøye

· Lactosereduserte melkeerstatninger.

For deg som har fått påvist kumelkallergi

Oftest vil det dreie seg om sped\små barn. Allergi mot kumelk vil gradvis avta i 3 - 4 års alderen.

Det er viktig at barn, som har fått påvist kumelkallergi unngår melk og matvarer som blandes med kumelk de første to leveår. Deretter bør man forsøke med små mengder kumelk for å se om allergien fortsatt er tilstede. De aller fleste vil tåle kumelk og melkeprodukter som voksen.

Forbehandlet kumelkprotein, f.eks. Nutramigen kan brukes. Den inneholder et spesialbehandlet protein, og sjansen for at ømfintlige barn reagerer med allergi er svært liten.

Kumelkfrie melkeerstatninger baserer seg hovedsakelig på soyamelk og kan være dyre. Derfor er det nødvendig at legen din søker Trygdekontoret om refusjon av utgiftene. Innvilges dette får du disse preparatene på blå resept uten egenandel.
Eksempler på kumelkfrie erstatninger er Soya Semp og Prosobee.

Alder

Kumelkallergi oppstår ved barnets første kontakt med melkeprodukter dvs. i første leveår og varer i et par år. Kumelkprotiner kan overføres via morsmelk. Det er derfor mulig å utvikle kumelkallergi før barnet har drukket kumelk.

9 av 10 er kvitt sin kumelkallergi i 2 års alderen og stort sett alle i 4-5 års alderen.

Symptomer

Ved større kumelkallergi får barnet symptomer som diarè og eksem. Den alminnelige trivsel hos barnet kan påvirkes uten tydelige symptomer ved mindre allergier.

Erstatningsprodukter

Geitemelk kan brukes av en del kumelkallergikere, mens andre reagerer allergisk mot geitemelk fordi proteinene i melketypene ligner hverandre.

Soyamelk, f.eks. Soya Semb og Prosobee kan brukes.

I England og USA har man konstatert en del soyaallergi men dette har ikke vært noe problem i Norge til nå.

Forbehandlet kumelkprotein f.eks. Nutramigen kan også brukes. Forbehandlingen forandrer melken så de fleste kumelkallergikere tåler den.

Nutramigen
Kan brukes allerede fra første leveuke.
Pulveret tilsettes vann som eventuelt er kokt og nedkjølt til 40 grader. Det er viktig å være nøye med doseringen som står på pakken. Doseringsmål følger med i pakken.

SoyaSemb
Kan gis fra første leveuke. Dosering tilpasses individuelt etter energibehov. Fortynnes med like deler vann og SoyaSemb.

Prosobee
Kan gis fra første leveuke. Dosering tilpasses individuelt etter energibehov. Pulver blandes med kokt avkjølt vann etter dosering på pakken. Doseringsmål følger med i pakken.

Det finnes også et fløteerstatningsprodukt (palmekjerneolje), som heter Odense Erlett. Når den halvblandes med vann kan den brukes som melk. Den kan også vispes til krem og fryses. Odense Erlett og andre erstatningsprodukter, for eksempel melkefri iskrem kan kjøpes i helsekostforretninger.

Tilbake til vanlig melk

Etter 2 års alder kan de fleste igjen få vanlig melk, og alle etter 4-5 års alder.

Når barnet er vokst fra allergien, får de først små melkemengder og deretter normale mengder.

Tarmenzymer

En del barn og voksne tåler ikke kumelk pga. mangel på et enzym som er nødvendig for å bryte opp melkeprotein i tarmen. Pasienter med en slik enzymmangel vil få mageknip og eventuelt løs mage ved inntak av kumelk. Man kan kjøpe laktoseredusert melk i de fleste større dagligvareforretninger. Det er også mulig å kjøpe tabletter (Kerutab) som inntas før måltid som inneholder laktose.

I Norge er det ca. 1 %, i middelhavslandene 50 % og i andre deler av verden 100 %. Denne tilstand er ikke en allergi. Kumelk passer ganske enkelt ikke for disse befolkninger.

Melkens betydning for voksne

Vi betrakter melk som en naturlig bestanddel også av det voksne kostholdet. Dette er ikke vanlig ute i verden. Det er bare i Norden, Russland og Nord-Amerika at dette er akseptert matkultur. Melken har i Skandinavia tidligere vært knyttet til "sunnhet" i menneskers tanker. Det har ikke noen medisinsk begrunnelse.

Kumelkallergi hos voksne er svært sjeldent. Men en stor del mennesker med asiatisk bakgrunn tåler ikke melk.

Oppdatert september 2002 Kilde Hudlegekontoret.no