Hyperthyreose

• Autoimmun hypertyreose (Graves' sykdom, Basedows sykdom) (utgjør 70–80 % av tilfellene). Skyldes produksjon av TSH-reseptor autoantistoffer (TRAS) som binder seg til TSH-reseptorene
• Autonome knuter i thyreoidea (toksisk knutestruma, ca. 10 %).
• Tyreoiditter kan gi tyreotoksikose som vanligvis er kortvarig og går over uten behandling (utgjør 5–10 % av tilfellene). Det gjelder både autoimmune (Hashimoto, post partum), legemiddelutløste tyreoiditter (amiodaron, jod) samt subakutt tyreoiditt. Hashimoto tyreoiditt forårsakes av hormonutslipp fra destruerte celler.
• T4-overdosering. Lett overdosering ved substitusjonsbehandling er vanlig og påvises best ved funn av lavt TSH-nivå.
• TSH-indusert pga. en TSH-produserende hypofysetumor (meget sjelden, < 1 %)

• Hjertebank,  atrieflimmer, fin tremor hender - tretthet, slapphet, svakhet - nervøsitet - irritabilitet - vekttap tross god matlyst - svetting - søvnvansker - varmeintoleranse - løs avføring -menstruasjonsforstyrrelser.
• Struma finner man hos de fleste med Graves' hypertyreose.
• Øyesymptom - Endokrin oftalmopati opptrer i lett grad hos omtrent halvparten av pasientene med autoimmun hypertyreose.
• Hos eldre - Sykdomsutviklingen er gjerne snikende, og klassiske symptomer eller objektive funn mangler. Vanlige symptom/funn hos eldre: slapphet, vekttap atrieflimmer (Ofte eneste symptom !)
• Hos gravide -Tyreotoksikose kan presentere seg som hyperemesis gravidarum
• Inntak av tyroksin/jodholdige medikamenter?

• Har pasienten diffust forstørret glandula thyreoidea og eksoftalmus, er Graves sykdom svært sannsynlig
• TSH, T4. Lav eller supprimert TSH bekrefter hypertyreosemistanken. Fritt T4 og fritt T3 kan samtidig være normale, lett forhøyde eller kraftig forhøyde – alt etter alvorlighetsgrad og sykdomsårsak.
• Thyreoidea antistoffer : TSH-reseptorantistoff (TRAS) kan påvises hos over 90% av pasienter med Graves sykdom
• TRAS kan også benyttes for å følge aktiviteten til den autoimmune prosessen
• Thyreoideascintigrafi bør brukes ved utredning av hypertyreose hos pasient med negativ TRAS for å skille mellom Graves' sykdom, diffust toksisk struma og toksisk knutestruma. Thyroideascintigrafi anbefales også ved spørsmål om subakutt tyreoiditt eller jodpåvirkning av kjertelen. Varme knuter: Taler imot cancer. Kalde knuter: 10-20% cancer. Seponere thyreostatika 1-3 uker før scintigrafi avhengig av metode.
• UL veiledet-cytologi/biopsi v/malignitetsmistanke.
• CT collum: Ved stridor eller svelgbesvær

• Tyreostatikabehandling
• Radiojodbehandling
• Tyreoidektomi, total eller subtotal

• Neo-Merkazole 5mg.  Initialt 20-40 mg/døgn på 2-4 doser, vedlikehold 5-15 mg x 1. Sjekk hvite blodlegmer før start.
• Propyltiouracil tbl. 100 mg: Initialt 200-400 mg/døgn, vedlikehold 50-200 mg/døgn
• Behandling må ofte kontinueres i 1-2 år.
• Tilstreb TSH-verdier i nedre del av referanseområdet. Kontroll 3-6 mnd. når stabil på vedlikeholdsdose.
• Symptomatisk behandling med betablokker eks Inderal 20-40mg x3, til pas. er eutyreot med thyreostatika.

• Hvis struma stort eller generer vitalt. Obs hypotyreose, hyperparathyreoidisme og skade n.recurrens postoperativt.

• Er effektivt ved Graves sykdom og toksisk nodulært struma
• Vurder radiojodbehandling på et tidlig stadium hos pasienter over 50 år.

• Pasienter under 50-60 år
• Lett til moderat tyreotoksikose
• Diffust struma
• Som ønsker medikamentell behandling

• Kontroll etter 4 og 8 uker anbefales, deretter med økende intervall, årlig etter hvert.

• Stoffskifteprøver (FT4 og TSH) bør tas etter 4 og 8 uker, senere med 2-3 måneders mellomrom første 1- 2 år, deretter årlig

Nyttige lenker

Hypertyreose -Turnuslegeboka

Hypertyreose - Norsk legemiddelhåndbok

”Subklinisk” thyreoideasykdom
- Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:938-40

Store struma – utredning og behandling -Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1196-200



Pasient informasjon

Hypertyreos - Sjukvårdsrådgivningen

Hypertyreose - NHI.no