Med blodsukker menes mengden av sukker (glukose) i blodet. Hos friske varierer blodsukkeret mellom 3 til 8 mmol/l. Diabetikere som bruker insulin eller tabletter kan derimot få blodsukker lavere enn 3 mmol/l. Man sier da at de har lavt blodsukker (hypoglykemi). Dersom diabetikere har symptomer på sitt lave blodsukker er det vanlig å kalle det føling. Vær oppmerksom på at symptomer på lavt blodsukker ikke er likt hos alle.
Her er noen av de vanligste symptomene
- Svetting - kan være betydelig og komme over nesten hele kroppen.
- Skjelving - spesielt på hendene. Noen merker at det blir vanskelig å lese eller snakke.
- Sultfølelse - kan bli intens og medføre at en spiser altfor mye.
- Hjertebank - hard og rask dunking i brystet.
- Trettheten - kommer den uventet på en diabetiker som bruker insulin bør en tenke på lavt blodsukker.
Er du i tvil om det er føling eller ikke
- Hvis søtsaker hjelper i løpet av noen minutter har blodsukkeret vært lavt.
- Ved tvil bør blodsukkeret måles.
- Ved for høyt blodsukker kan symptomene minne om de ved føling.
Hvor lavt blodsukkeret som gir føling hos den enkelte, varierer. De fleste får symptomer ved blodsukkerverdier mellom 2 og 3. Er blodsukkeret vanligvis høyt kan man få symptomer allerede på verdier rundt 5.
Blir blodsukkeret så lavt som under 2 blir diabetikeren bevisstløs og kan få anfall med kramper eller lammelse. Dette kalles insulinsjokk.
Hva bør du gjøre når blodsukkeret er for lavt
- Ved lavt blodsukker og symptomer på føling bør du straks spise og/eller drikke noen søtt. Frukt, 2-4 sukkerbiter, et glass søt saft, juice eller melk. Dette gir rask blodsukkerstigning.
- Det er nødvendig å spise brød etterpå slik at følingen ikke kommer raskt tilbake. Mengden avhenger av hvor lenge det er til neste måltid.
- Det kan ta noe tid 10 -15 min. før symptomene på føling forsvinner tross inntak av mat/drikke. Forsøk derfor å unngå å spise for mye slik at blodsukkeret blir unødig høyt.
Stadig følinger og spesielt ved kraftige følinger bør du kontakte din lege for å se om dere kan finne årsaken – ev. dosejusteringer. |
(Opprettet 26.nov.2003, sist endret 10.jun.2011)