Hjertesykdom

Arv og slektshistorie

Arv betyr mye. Hvis du har en far som fikk hjerteinfarkt eller hjertekrampe før fylte 50 år eller mor før fylte 55 år, settes du i gruppe og skal behandles som om du skulle ha hatt dette selv.

Alder og kjønn

Risikoen for hjertesykdom øker med alderen. Menn har større risiko enn kvinner frem til 75-års alder. Kvinnens østrogen beskytter, men også kvinner kan få hjertesykdom, som ofte kan ha noe annerledes symptomer enn hos menn.

Høyt kolesterol

Sjekk dine fettstoffer i blodet (totalkolesterol, det ”gode” kolesterolet (HDL), det ”farlige” kolesterolet (LDL), triglyserider). HDL bør være høyest mulig (ikke under 1) , triglyserider lavest mulig (må måles fastende), under 1,5. Ta hensyn til verdiene i din livsførsel og kostvaner. Vektreduksjon, trening og kostomlegging er ofte nødvendig og hensiktsmessig. Røykeslutt et særdeles viktig.

Høyt blodtrykk

Blodtrykket er en risikofaktor som bør sjekkes. Det bør være lavere enn 140/90. Den gamle regelen om at overtrykket bør være lavere enn alder+100 (175 for en 75 åring) gjelder ikke lenger. Har du hjertesykdom eller sukkersyke er det enda strengere grenser for hvordan blodtrykket ditt bør være.

Røyking

Røykere har mer enn tredoblet risiko for hjerteinfarkt sammenliknet med ikke-røykere. Intet annet tiltak har på langt nær like stor effekt som røykestopp, med tanke på hjertesykdom.

Vekt og aktivitet

Er fettet ditt samlet rundt midjen, det som kalles ”epleform” har du økt risiko. Er fettet omkring hoftene, ”pæreform” betyr fettet lite med tanke på hjertesykdom. Aktivitet styrker hjertet. Trening er meget viktig, også etter et hjerteinfarkt eller om du har fått hjertekrampe.

Oppsummering

Har flere av de nevnte risikofaktorene, kan den samlede risikoen bli stor. I samråd med din lege bør du ta sikte på å gjøre noe med disse. Men ansvaret er ditt!