Mastitt

Definisjon
Infeksjon i brystenes kjertelsystem.

ETIOLOGI

Gule stafylokokker som kan infisere brystet via sår eller sprekker i brystknoppene. Retensjon i brystkjertlene med inflammasjon som utvikler seg til infeksjon.

DIAGNOSTIKK

Symptomer og funn
Vanligvis hos kvinner som ammer, ofte innen to uker etter fødselen. Initialt er det en ikke-infeksiøs inflammasjon med rødme, ømhet og indurasjon i brystet, og i ca. halvdelen av tilfellene progredierer denne til infeksiøs mastitt. Pasienten får da feber med frostanfall, kvalme og dårlig matlyst. Det er risiko for abscessdannelse hvis man ikke behandler med antibiotikum.

Laboratorieundersøkelser
  • Prøve til bakteriologisk undersøkelse av sekret fra brystet.
Differensialdiagnoser
  • Erysipelas
  • Melkestase
  • Brystabscess
BEHANDLING
Tømming av brystene er den viktigste delen av behandlingen. Dersom brystet ikke blir tilstrekkelig tømt ved amming, bør brystet tømmes ved hjelp av brystpumpe. Oksytocinspray kan lette tømmingen. Vask med klorheksidin og lokalbehandling av brystvortene med nøytral salve anbefales. Smerter kan lindres med analgetika og isposer.

ANTIBIOTIKABEHANDLING

Ved manglende effekt av brysttømming:
  • dikloksacillin/kloksacillin 250-500 mg x4 i 10 døgn

Ved penicillinallergi:
  • Voksne: erytromycin enterokapsler 500 mg x 2 eller 250 mg x 4 i 10 døgn, eller erytromycin ES 1000 mg x 2 eller 500 mg x 4 i 10 døgn
Behandlingsvarigheten kan være lenger ved recidiverende mastitt.

Barnet kan trygt fortsette å ammes under antibiotikabehandlingen, så sant det ikke er synlig puss i melken. Ved synlig puss i melken bør kvinnen pumpe og kaste melken fra det affiserte brystet i noen dager etter påbegynt antibiotikabehandling og til melkens utseende er blitt normal

FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Ved mistanke om abscessutvikling bør pasienten henvises til kirurgisk behandling.



DOKUMENTASJON
Thomsen AC, Espersen T, Maigaard S. Course and treatment of milk stasis, noninfectious inflammation of the breast, and infectious mastitis in nursing women. Am J Obstet Gynecol 1984; 149: 492-5.
Aabø Ø, Matheson I, Aursnes I, Horgen M, Lagerløv P, Melby K. Mastitt i allmennpraksis. Er bakteriologisk undersøkelse nyttig Tidsskr Nor Lægeforen 1990; 110: 2075-7.Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenAnsvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)
Nyttige lenker

Retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenAnsvarlig for innhold og oppdatering: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)


Pasient informasjon

Brystbetennelse - Helsebiblioteket



(Opprettet 17.nov.2004, sist endret 06.mar.2012)