Lymes sykdom

Infeksjon med spiroketen Borrelia ved 3 forskjellige humanpatogenearter,  overført ved skogflåtten Ixodes ricinus.

MÅLSETTING
Ikke gi antibiotika profylaktisk ved flåttbitt.

ETIOLOGI
Infeksjonen skyldes spirocheten Borrelia burgdorferi. Risikoen for infeksjon etter et flåttbitt er omkring 2 %. I noen deler av Norge er opp til 25 % av Ixodes ricinus bærere av spirocheten.

DIAGNOSTIKK

Symptomer og funn.
Sykdommen debuterer tidligst en uke etter flåttbittet. Bittreaksjonen, som er mindre enn 3 cm i diameter og forsvinner innen en uke, er ikke tegn på borreliose og må ikke forveksles med erythema migrans. Bare halvparten av pasientene husker flåttbittet.

Diagnosen stilles på det kliniske bildet. Dette er variert og kan omfatte dermatologiske, nevrologiske, revmatologiske og kardiologiske symptomer.

Erythema migrans er den vanligste manifestasjon av borreliose og utvikles hos 80-100 % av de som får symptomatisk infeksjon. Inkubasjonstiden er 1-4 uker. Predileksjonssted er underekstremitetene hos voksne og hodet og halsregion hos barn. Det begynner som et blårødt erytem uten elevasjoner. Hvis erytemet progredierer, klarner det ofte opp sentralt og antar en ringform. Erytemet varierer i størrelse og kan bli opp til 70 cm i diameter. Av og til klager pasienten over nedsatt følsomhet eller parestesier i erytemområdet. Pasienten føler seg ofte uvel, er trett og kan ha feber, hodepine og lymfadenopati. Omkring 10 % får multiple erytemer som sammen med feber er et tegn på disseminert sykdom. Om disse ikke behandles, kan 1-2 % få kronisk borreliose.

Etter erythema migrans er artritt vanligst, oftest monoartritt, som uten behandling forsvinner i løpet av 1-3 uker for så eventuelt å residivere. Pasienten har ofte samtidig feber og tretthet. Nevroborreliose kan debutere 2-12 uker etter bitt. Viktige symptomer er hodepine, parestesier og andre nevrologiske utfall. Av de motoriske utfall er facialisparese hyppigst. Langvarig meningitt og demenssymptomer kan forekomme, sjeldnere lymfocytom, acrodermatitt og karditt.

Laboratorieundersøkelser.
Erythema migrans er ingen indikasjon for antistoffbestemmelse fordi man kan påvise antistoffer hos høyst 50 % av pasientene i akuttfasen, og fordi andre tilstander og tidligere eksponering kan gi positiv reaksjon. Ved mer alvorlige manifestasjoner vil forhøyet antistofftiter som regel kunne påvises.

Differensialdiagnoser
  • Ringorm og andre soppdermatoser
  • Kontaktallergi
  • Erysipelas
  • Artritt av andre årsaker
  • Nevrologiske sykdommer

ANTIBIOTIKABEHANDLING
Det er ikke indisert å gi antibiotika profylaktisk ved flåttbitt.

Erythema migrans:
Voksne: Fenoksymetylpenicillin 1,3 g x 3 i 10-14 døgn  
Barn: Fenoksymetylpenicillin 20 mg/kg x 3 i 10-14 døgn

Ved penicillinallergi:
Voksne: Doksycyklin 200 mg x 1 i 10-14 døgn
Barn: Azitromycin mikstur: 20 mg/kg x 1 første dag, 10 mg/kg x 1 dag 2-5

Borreliaartritt, acrodermatitits chronicum atroficans:
Voksne: Doksycyklin 200 mg x 1 i 3 uker
Barn <8 år/25 kg: Amoksicillin 15 mg/kg x 3 i 3 uker
Barn > 8år/25 kg: Doksycyklin 4 mg/kg x 1 i 2 uker

Multiple erytema migrans, borrelialymfocytom
Voksne: Doksycyklin 200 mg x 1 i 2 uker
Barn <8 år/25 kg: Amoksicillin 15 mg/kg x 3 i 2 uker
Barn > 8år/25 kg: Doksycyklin 4 mg/kg x 1 i 2 uker
 
 
ANNEN BEHANDLING
Flåtten skal fjernes, men det er liten sannsynlighet for infeksjon hvis det har gått mindre enn ett døgn fra flåttbittet. Fjerning av flått gjøres best uten vridning. Ta rundt flåttens hode så nær huden som mulig og dra langsomt til flåtten løsner. Vask deretter såret med såpevann. Gjenværende deler av flåtten øker ikke risikoen for overføring av infeksjon.

FORSIKTIGHETSREGLER OG OPPFØLGING
Be pasienten se etter erytem 1-4 uker etter flåttbitt.

DOKUMENTASJON
Hansen K. Borreliose. Månedsskr Prakt Lægegern 1994; 72: 791-802.
Steere A. Borrelia Burgdorferi (Lyme disease. Lyme borreliosis). I: Mandell, Douglas and Bennett's principles and practice of infectious diseases. New York: Churchill Livingstone, 1995: 2143-53.
Behandling og profylakse av flåttbårne sykdommer. Nytt om legemidler. Statens legemiddelkontroll, 1999; 22 Supplement 1. Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten utgitt av Helsedirektoratet 2008.

Kilde:  Prosedyrene er hentet fra "Antibiotikabehandling i allmennpraksis" utgitt av Helsetilsynet år 2000.  Revidert etter Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.  

Nyttige lenker

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.

Kortversjonen - Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.

Andre infeksjoner - Borreliose
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP)

Lyme borreliose - Norsk legemiddelhåndbok

Lyme borreliose - Smittevernboka-folkehelseinstituttet

Skogflåttencefalitt-  folkehelseinstituttet

Borreliosediagnostikk - en oppdatering. Ingeborg S. Aaberge
Nasjonalt folkehelseinstitutt


Førstevalgsbehandling for erythema migrans er fortsatt penicillin
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1681

Nye anbefalinger for bruk av vaksine mot skogflått­encefalitt

Pasient informasjon

Borrelia - Hudlegekontoret.no

Skogflått - Hudlegekontoret.no

Borreliose etter flåttbitt - NHI.no

Flåttbitt - Porta Medica

 

 






Norsk Borreliose Senter

Norsk Lyme Borreliose Forening




(Opprettet 28.apr.2004, sist endret 23.jun.2011)


Emneord (TAGS):